Markerer 60 års tragedie

- Det har ennå ikke tatt slutt. Hver dag er Yom al-Nakba - Katastrofens dag, sier Malak Maraka.Den 25 år gamle ekspeditrisen i en moteforretning i sentrum av Ramallah er nylig rammet av en personlig tragedie. Hennes mann ble drept i en trafikkulykke for fem måneder siden. Men nå er det et annet problem som opptar henne. I dag markerer millioner av palestinere verden over Al-Nakba - betegnelsen på katastrofen som rammet dem da Israel ble opprettet og hundretusener ble drevet på flukt fra sine byer og landsbyer i det daværende Palestina.Selv er Malak født og oppvokst i Nablus på Vestbredden, hvor hennes bestefar søkte tilflukt etter å ha forlatt Haifa under krigen i 1948. - Hele familien flyktet, ingen er igjen i Haifa, forteller hun og tilføyer: - Vi lever fortsatt i katastrofen, Al-Nakba symboliserer arabernes nederlag.

Kasteballer.

Færre enn halvparten av dagens palestinere er registrert som flyktninger. Og bare en tredjedel av flyktningene bor i leirer. Mange har dertil gjort det usedvanlig bra. De er professorer på noen av verdens ledende universiteter. De er forskere, leger, advokater, kunstnere. Ikke så rent få er blitt millionærer, endog milliardærer.Men de er alle berørt av hendelsene i 1948, kasteballer for en utvikling som de ikke har kunnet kontrollere.- Nakba? Det skjedde lenge før jeg ble født, fastslår Nader al-Ghoul. Men samtidig innser han at hele hans tilværelse er blitt styrt av denne utviklingen.

Omtumlet.

I dag er Nader radiojournalist. Han arbeider for det britiske selskapet BBCs arabiske sendinger og er stasjonert i Ramallah. Men veien hit har vært lang og omtumlet, preget av de stadige svingninger i palestinernes historie.Hans familie stammer fra landsbyen Hiribiya, like nord for Gaza. Under kampene i 1948 var Naders far blant dem som kjempet mot den israelske overmakten. Da kampen var tapt, søkte foreldrene tilflukt på den overbefolkede Gazastripen, som kom under egyptisk kontroll.Senere tok foreldrene seg til Jordan, hvor de inngikk sitt
giftermål. Faren var da aktiv i Folkefronten for frigjøring av Palestina (PFLP), og etter den jordanske borgerkrigen i 1970 måtte de igjen flykte, denne
gangen til Beirut. Der ble Nader født i 1977, to år etter at borgerkrigen brøt ut i dette landet. Faren ønsket en militær utdannelse, og familien slo seg ned i Bulgaria. Etter to år, flyttet han så til Syria, hvor faren fortsatte sitt arbeid for PFLP, og hvor Nader fortsatte sin skolegang.

Flyttet til Gaza.

Så, etter Oslo-avtalen i 1993 mellom Israel og Den palestinske frigjøringsorganisasjon, ble situasjonen på nytt en helt annen. Og familien al-Ghoul ble i september 1994 en av de aller første som kunne flytte tilbake til Gaza som følge av opprettelsen av det palestinske selvstyret. Der fullførte Nader videregående. Med tiden fikk han jobb i palestinsk fjernsyn og i et palestinsk nyhetsbyrå, inntil han for ti måneder siden begynte i BBC.I dag regner han med å dekke noen av de mange begivenhetene som er planlagt på Vestbredden for å markere 60-årsdagen for den palestinske katastrofen. - Jeg skulle gjerne delta, sier han, men må trolig nøye seg med å være observatør og rapportør.Selv palestinere som aldri har forlatt sine hjemsteder, men fortsatt bor i sine opprinnelige landsbyer, merker følgene av Al-Nakba. På en av hovedgatene i Ramallah kommer Meyaser Mahmoud gående med dagens innkjøp. Hun er fra landsbyen Ramon, noen kilometer øst for Ramallah. Der har hun bodd i alle sine 53 år.- Jeg har familie i Jordan, i Syria, i Libanon. Jeg har en bror i USA. Men vi treffer dem aldri lenger, og de treffer ikke oss. Vi har ingen kontakt, sier hun og blir delvis overdøvet av en høyttalerbil som langsomt beveger seg gjennom gatene og ber folk slutte opp om markeringen.Om hun har tenkt å delta?- Inshallah. Om Vårherre vil.

Fremgang.

Tross alle tragedier, tross all misnøye og tross alle klager, har palestinerne oppnådd betydelig fremgang på en rekke felter siden katastrofen rammet dem. Det gjelder ikke minst utdanningsnivået og den internasjonale anerkjennelsen.Fra starten av ble de kun betraktet som flyktninger og som et humanitært problem. I dag støtter all verdens regjeringer - inklusive den israelske - deres ønske om en egen stat.Splittelsen er stor, ikke bare geografisk, men også sosialt, økonomisk og ikke minst politisk. Men alle drømmer om
en eller annen form for oppreisning, selv om svært få av dem har tro på at de noen gang vil kunne vende tilbake til sine
opprinnelige hjemsteder.En av dem som vet at dette aldri vil skje, er Nader al-Ghoul. I Gaza har familien dokumenter som viser at den eier jord i Hiribiya. Men landsbyen eksisterer ikke lenger. Der den en gang lå, finnes i dag kibbutzen Yad Mordechai, som ble hjem for mange overlevende fra Holocaust.