For utenforlandet Norge er det på ingen måte gratis å få være en del av det store EU-markedet. Siden 2004 har Norge, Island og Lichtenstein påtatt seg å bidra med 1,3 milliarder euro, drøye 11 milliarder kroner, til sosial og økonomisk utvikling i EU. 97 prosent av disse pengene kommer fra Norge, mens Island og Lichtenstein blar opp resten. Pengene går til prosjekter i Portugal, Spania og Hellas, samt til de 12 nye medlemslandene i Sentral- og Øst-Europa.
Hittil er 920 små og store prosjekter blitt godkjent, varierende fra enøktiltak i polske skolebygninger til likestillingstiltak i Portugal, folkehelsetiltak i Baltikum og stipendopphold for studenter som vil til Norge. Aktivitetene kan pågå til april 2011. Polen er viktigste mottagerland for norsk støtte, med Ungarn, Tsjekkia og Litauen på de neste plassene.
Mye blir borte.
En midtveisrapport som ble kjent i fjor og som ble gjennomført for UD av revisjonsfirmaet PricewaterhouseCoopers, var til dels illevarslende lesning. For selv om EØS-støtteordningen ble «mottatt med entusiasme» blant mottagerne og dyktige medarbeidere administrerer ordningen, ble store summer, et sted mellom 10 og 30 prosent av milliardene, skuslet vekk på dobbeltarbeid og ineffektiv iverksettelse av prosjektene, ifølge rapporten.
I disse dager pågår sluttforhandlingene om de nye EØS-bidragene for årene 2009–2014. Det er vanskelige forhandlinger. EU-kommisjonen vil ha en kraftig opptrapping av bidragene. Norge vil vri mer av satsingen over på miljø- og klimaprosjekter og sørge for at norske organisasjoner og fagmiljøer får nyte godt av prosjektene.
–Det har vært god fremgang i forhandlingene når det gjelder bruken av midlene, men det er ennå ikke enighet om hvor mye vi skal bidra med og hvilke land som skal motta støtte i neste femårsperiode. Vi fortsetter den uformelle kontakten både med EU-siden og våre EFTA-partnere om utestående spørsmål. Vi arbeider for å få en avklaring i løpet av april, men det avhenger av at EU-siden også beveger seg i forhold til sine opprinnelige krav, sier ambassadør og forhandlingsleder Oda Helen Sletnes.
–Men det blir veldig mye dyrere?
–EU har lagt på bordet krav om en betydelig økning av det samlede bidraget fra EØS/EFTA-landene. Vi har bekreftet at vi er innstilt på å videreføre våre bidrag under EØS-ordningen og en særskilt norsk ordning omtrent på dagens nivå. Vi mener Kommisjonens opprinnelige krav er urimelig og minner også om at det denne gang, i motsetning til i forrige forhandlingsrunde, ikke skjer en utvidelse av EØS med flere medlemsland, sier Sletnes.
