Milliarder til polarforskning

Samtidig satser 60 andre nasjoner milliardsummer på polar forskning. Til våren går 50 000 forskere sammen for å gi svar på spørsmål som får betydning for hele menneskeheten. Ikke siden det geofysiske år i 1957 har man gjennomført et større globalt forskningsprogram. Norge får en sentral rolle i det internasjonale polaråret, som starter 1. mars 2007. Alle norske universiteter og en rekke forskningsinstitusjoner skal delta.

Tar ansvar.

Nylig ble listen over de 26 norske prosjekter som slapp igjennom det vitenskapelige nåløyet presentert. Her er spennvidden stor. Det meste dreier seg om kalde strøk og om hvordan endring i klima kan påvirke livet på Jorden.- Jeg er opptatt av at Norge, med lange tradisjoner som polarnasjon og mange høyt kvalifiserte forskningsmiljøer, skal bidra aktivt i det internasjonale forskningsløftet som Polaråret tegner til å bli, sier kunnskapsminister Øystein Djupedal. Han minner om at Norge er det eneste landet i verden som forvalter områder både i Arktis og Antarktis.- Vi må vise verden at vi tar vår del av ansvaret for å sikre kunnskapsbasert forvaltning av disse sårbare områdene, sier statsråden.

Klima og endringer.

Mange forskere ventet spent på avgjørelsen. Forskningsrådet behandlet 65 søknader med en samlet søknadssum på 1,2 milliarder kroner. Prosjektene ble gransket og rangert, og 26 fikk til slutt grønt lys og 288 millioner kroner.Seks forskningsprosjekter er innen havforskning, fem innen glasiologi og biologi på land, fem om samfunnsspørsmål i nord, fire om geologi, tre innen meteorologi i øvre atmosfære og tre om miljøgifter og dyrehelse.- Grovt sett går to tredjedeler av midlene til meteorologi- og klimaforskning, mens resten går til en rekke forskjellige grunnforskningsprosjekter, sier direktør Arvid Hallén i Norges forskningsråd.Klima og klimaendring er en rød tråd gjennom mange av prosjektene. Den internasjonale komiteen for Polaråret stiller også krav om at forskere fra ulike land skal samarbeide tett.

Over landegrensene.

- Målet er langvarig effekt av forskningen og internasjonalt samarbeid. Vi har mye å lære av hverandre, sier direktør Jan-Gunnar Winther i Norsk Polarinstitutt. Han har lenge ledet norsk forskning i Antarktis og har fått klarsignal for sitt store prosjekt under Polaråret.Winther skal sørsommeren 2007 og 2008 lede en ekspedisjon der man skal kjøre beltevogn fra Troll-stasjonen i Antarktis og rett sørover til Sydpolen. Flere nasjoner deltar i prosjektet, som pågår i verdens mest uutforskede områder. Underveis vil man måle klimaendring samt koblingen mellom isens massebalanse og havnivået. Isen i Antarktis regnes som verdens klimaarkiv. Her har forskere boret seg til nesten en million år gammel is, og funnet gasser som forteller om datidens klima.

"Flaggskip".

Antarktis-forskningen er et av tre flaggskip blant de 26 utvalgte prosjektene. Et annet flaggskip er gått til Meteorologisk institutt i Oslo, som skal måle biologiske aktiviteter, havisendring og varmeutveksling i Polhavet. Her er Golfstrømmens "hjerte", og kunnskap om vannmassene, saltinnhold og temperaturer kan fortelle om status for denne viktige varmtvannspumpen.Det tredje norske flaggskipet er Norges geologiske undersøkelsesstudier av naturlige klimaendringer i Arktis, og hvordan urfolk takler slike endringer. Flere steder i Arktis ser man at permafrosten smelter, og urfolks tradisjonelle kultur og næring kan endres.