- Dette feltet har vært styrt for mye av ideologi og økonomiske interesser, ikke av kunnskap om hva som faktisk nytter. Det sier Thomas Nordahl, forsker ved Høgskolen i Hedmark og sentral i forskergruppen som nylig la frem rapporten "Forebyggende innsatser i skolen" - en utredning om de mange programmer og tiltak som i dag tilbys norske skoler og barnehager.Les også: - Vurdert på feil grunnlag Siktemålet er edelt: å forebygge problemadferd, rusmisbruk, røyking, mobbing o.l., dessuten styrke barnas sosiale kompetanse og evne til å håndtere konflikter. Problemet er at flere av tiltakene ikke virker. Ja, de kan sogar virke mot sin hensikt, mener forskergruppen.- Ordningen er stoppet, men kan være et eksempel på noe som ikke har fungert: Ungdom i risikosonen for kriminell adferd ble sendt til et fengsel for å møte innsatte. Det økte spenningen og fascinasjonen, sier Nordahl.

"Synsing".

I rapporten heter det at "mye av den ( . . .) pedagogiske praksisen i norsk skole bygger på subjektive erfaringer, synsing og private erfaringer. Man risikerer at mye av den forebyggende innsatsen ikke gir ønskede resultater, og det er også en fare for at enkelte tiltak kan være direkte skadelige for barn og unge". Nordahl og hans kolleger i fem forskergrupper, i alt 20 forskere, har på oppdrag for Helse- og omsorgsdepartementet og Kunnskapsdepartementet rangert programmene i tre kategorier: * "Program med dokumenterte resultater".* "Program med god sannsynlighet for resultater".* "Program med lav sannsynlighet for resultater". I den første gruppen finnes bl.a. Olweus-programmet mot mobbing og PALS (Positiv adferd, støttende læringsmiljø og samhandling i skolen).I midtre kategori finnes bl.a. "Det er mitt valg" (Lions) og "Steg for steg" (Nasjonalforeningen for folkehelsen).I tredje kategori, som "kjennetegnes ved lav kunnskapsmessig forankring" finnes bl.a. MOT og "Slå tilbake" (Ungdom mot narkotika).

Ikke brukerundersøkelse.

Forskerne har ikke spurt brukerne (skoler, elever, lærere) om deres erfaringer med de ulike programmene. Isteden har de gått gjennom alle manualer, beskrivelser og undervisningsopplegg som programmene selv har lagt frem. Der evalueringer er foretatt, er de vurdert av forskerne, det samme med resultater som de ulike aktørene kan vise til.- Vi har dessuten basert oss på internasjonal kunnskap om hvilke tiltak som har effekt, sier Thomas Nordahl, som håper rapporten får to konsekvenser:- Vi sier at den bør styre støtten som staten gir til de ulike programmene, og hvilke anbefalinger departementene vil gi. Dessuten håper vi at skolen vil bli mer kunnskapsbasert. Man bør bruke det som virker - og unngå det som ikke virker.- Det er som med medisin; man bør benytte den beste på markedet. Men dette avgjør politiske myndigheter, departementer og skoler, sier Thomas Nordahl.