Norsk imperialist inn fra kulden

Hoel kom med i den andre bølgen av norske oppdagelsesreisende i polområdene. Mens Nansen og Amundsen fant nytt land og ble folkehelter gjennom spektakulære ekspedisjoner, kartla Hoel mineraler og isbreer. Han balanserte i grenselandet mellom vitenskap, politikk, imperialisme og næringsliv og tok med største selvfølge grep som ville fått dagens etiske varsellamper til å blinke.Både Norge og Svalbard var lite undersøkt da unge og energiske Hoel var ferdig utdannet geolog. Han hadde da allerede lange vitenskapelige ekspedisjoner bak seg på Østlandet og i Trøndelag og Nordland, og hans kunnskaper ble mer og mer brukt av norske myndigheter.

Ledende Svalbard-forsker.

I år er det 100 år siden Hoel første gang kom til Svalbard, og i løpet av de følgende årene markerte han seg som vår ledende Svalbard-forsker. Han startet det som i dag er Norsk Polarinstitutt, og hans lobbyvirksomhet og kunnskaper var viktig da Norge sikret seg Svalbard og senere Dronning Maud land i Antarktis.Adolf Hoel var polar imperialist og bidro til at nye arealer ble underlagt Norge. Rundt århundreskiftet var det fremdeles store eierløse arealer i Arktis, og den sikreste form for posisjonering var å være til stede med geologer, meteorologer, landmålere og andre vitenskapsmenn.Geologen Hoel hadde stor arbeidskapasitet og trivdes både på lange ekspedisjoner i ødemarken og som påvirker blant toppolitikere og jurister i inn- og utland. Han stilte med kunnskap og erfaring, og hans ord veide tungt.

Pådriver for gruvedrift.

Han annekterte også kullfelt på Svalbard i sitt eget navn, og bidro aktivt i den prosessen som førte til opprettelsen av et statlig gruveselskap, dagens Store Norske.I 1933 gikk Hoel på et stort nederlag da Haagdomstolen avviste Norges krav om Øst-Grønland. To år tidligere sto Hoel sentralt da norske fangstfolk fikk i oppdrag å annektere enorme landområder på Grønland. Norge fulgte opp med å plassere Helge Ingstad som sysselmann for de nye områdene. Men Danmark protesterte, og Norge tapte.Hoel tok tapet tungt. Han beskyldte norske myndigheter for å ha vist lite vilje og mot til å følge opp hans imperialistiske fremstøt. Samme år som Haagdomstolen påla Norge å ligge unna Grønland, meldte Hoel seg inn i Nasjonal Samling. Han takket ja til annenplassen på listen til stortingsvalget, en liste som hadde Vidkun Quisling på topp.

Viktig mann.

- Hoel har absolutt en viktig rolle i norsk polarhistorie. Hans blanding av forskning og politikk gjør ham enda mer interessant, sier historiker Einar-Arne Drivenes ved Universitetet i Tromsø. Drivenes redigerte storverket Norsk Polarhistorie sammen med Harald Dag Jølle, og nå går han videre med en biografi om Adolf Hoel. Etter planen skal boken fullføres neste år.- Denne vitenskapsmannen, som senere ble nazist og dømt for landssvik, er aldri blitt løftet frem i offentlighetens lys. Det er åpenbart at Adolf Hoels rolle i norsk historie fortjener en nærmere faghistorisk analyse, sier Drivenes, som mener det er et misforhold mellom Hoels historiske rolle og hans ettermæle.

Nappet land fra Hitler.

Hoels tilknytning og kontakter i Tyskland var også viktig i kappløpet om det som i dag heter Dronning Maud land i Antarktis. I all stillhet sendte Tyskland ut en vitenskapelig ekspedisjon med skipet "Schwaben", som skulle okkupere dette området som er syv ganger større enn Norge. Hoel fikk vite om ekspedisjonen og alarmerte statsminister Johan Nygaardsvold og utenriksminister Halvdan Koht.Utenriksdepartementet ba Hoel skaffe flere opplysninger om norsk aktivitet i Antarktis, blant annet om vitenskapelig arbeid og hvalfangst. Noen dager før "Schwaben" kom frem til iskanten, vedtok den norske regjering den 14. januar 1939 å okkupere atlanterhavskysten av Antarktis. Den ga området navnet Dronning Maud land. Tyskland kom ikke med noen formell protest.- Det er neppe tvil om at Hitler her ble påført sitt første nederlag i sin raskt fremadskridende okkupasjonspolitikk, samtidig som Tyskland satte fart i og kanskje faktisk utløste den norske okkupasjon av Dronning Maud land, skriver advokat Paul Røer, som var Hoels testamentfullbyrder, i en kronikk i Aftenposten for to år siden.

Ingen heder.

- Adolf Hoel var trolig den mest fremtredende NS-tilhengeren blant norske vitenskapsmenn, og Quisling gjorde ham under krigen til rektor ved Universitetet i Oslo. Dette førte til at Hoel aldri mottok den heder fra det norske samfunn som ellers ville blitt ham til del, skriver Røer.Norske Svalbard- og Ishavsundersøkelser ble etter krigen omorganisert og skiftet navn til Norsk Polarinstitutt. Oseanografen Harald U. Sverdrup ble hentet hjem fra USA som ny direktør.Historiker Einar-Arne Drivenes mener det er flere grunner enn NS-sympatiene som gjorde at Hoel ble glemt. - Han ble mer en antihelt. Hoel var ikke så voldsomt utadvendt, og han var heller ingen stor folketaler eller skribent. Men hans vitenskap og imperialisme er viktig. Det må vi huske, sier han.