Ny satellitt gir sikrere værmelding

Utplasseringen av den over fire tonn tunge og syv meter høye satellitten i verdensrommet er en milepæl for europeisk meteorologi, og den vil være spesielt viktig for Norge og de andre nordiske landene. Hittil har de europeiske landene i nordområdene i hovedsak benyttet seg av europeiske værsatellitter som går i såkalte geostasjonære baner over ekvator. Dette har ikke gitt et fullstendig bilde av værsituasjonen.- Meteorologene har derfor vært nødt til å melde været i Nord-Europa basert på satellittbilder som har en svært lav vinkel mot nordområdene, forklarer utviklingsdirektør Ernst Koenemann i den europeiske meteorologisatellitt-organisasjonen Eumetsat.

Viktig klimainformasjon.

Med den nye MetOp-satellitten vil meteorologene få helt nøyaktige bilder som er tatt over nordområdene hvert femtende minutt. I årene fremover vil disse satellittene være de viktigste informasjonssamlerne sammen med de amerikanske polarbanesatellittene i den såkalte NOAA-serien, som blant annet Norge har brukt i mange år. Dette vil gjøre informasjonen om været i Norge bedre enn den er i dag.17. juli sender Eumetsat opp sin første satellitt i polarbane rundt kloden. 14 ganger i døgnet vil MetOp passere over Nordpolen, og på de fleste passeringene vil den også få med værsituasjonen over norske land- og havområder. Satellitten blir verdens mest avanserte polare vær- og klimasatellitt, og de 12 instrumentene om bord vil måle temperatur og fuktighet i atmosfæren, se forandringer i isdekket i hav og på land i nordområdene, måle vind over havene og samle inn data om ozon og det aller meste som kan gi viktig informasjon om klimaendringene.

Tre MetOp-satellitter.

- Nå er MetOp klar for oppskyting! Prosjektleder Bruno Berutti i den europeiske romorganisasjonen ESA har fulgt arbeidet med satellitten i mange år. Det har tatt bortimot ti år fra satellitten var på planleggingsstadiet til den nå står klar her i Baikonur. Den har vært testet for alle tekniske problemer hos ESA og den fransk-tyske satellittbyggeren EADS-Astrium som er hovedkontraktør. Prosjektet koster nærmere 20 milliarder kroner. I løpet av de neste årene skal to søstersatellitter skytes opp. De tre satellittene skal samle inn viktige meteorologiske data fra verdensrommet frem til 2021. Planleggingen av neste generasjons værsatellitter er allerede i gang.

Sojus-raketter.

Det er russiske Sojus-raketter som skal bringe MetOp-satellittene opp i bane over 800 km over Jorden. Sojus er en tradisjonsrik rakett, og den regnes som meget pålitelig. Tilsammen er det skutt ut mer enn 1700 raketter i rommet. Det hele startet med verdens første satellitt "Sputnik" i 1957, og verdens første kosmonaut, Jurij Gagarin, i 1961. - I dag skyter vi kommersielle satellitter ut i rommet med Sojus-rakettene, sier direktør François Maroquene i det europeiskrussiske selskapet Starsem, som ble opprettet i 1996.De siste årene har selskapet vært romtransportør for de europeiske romfartøyene som er sendt til planetene Mars og Venus, og Starsem har også sendt opp den første satellitten i navigasjonssystemet Galileo. Flere telekommunikajsonssatellitter har også stått på oppdragslisten.

Godt forberedt.

Om vel et halvt år vil den første MetOp-satellitten være operativ. - Vi gleder oss. MetOp er en skikkelig milepæl. Ikke minst for Norge, sier meteorologidirektør Jens Sunde ved Meteorologisk institutt. - Norge er det land i Europa som vil dra absolutt mest nytte av den nye satellitten, i og med vårt varslingsansvar for blant annet Svalbard og områdene i Barentshavet.Meteorologisk institutt er godt forberedt til å motta den enorme strømmen av data fra MetOp-satellittene i årene fremover. - Vi betaler ca. 35 millioner kroner i året til Eumetsat. Norge er dermed medeier i MetOp-satellittene, og vi får veldig mye igjen for pengene, sier meteorologidirektøren.