Overlever på nye organer

Å få operert inn kroppslige reservedeler er ikke lenger noen sensasjon, men det oppleves fortsatt som et mirakel for den som får et nytt og bedre liv.I Norge lever for eksempel to mennesker som for ikke lenge siden fikk operert inn syv organer som de arvet fra andre. Nå går de rundt med ny mavesekk, tolvfingertarm, tynntarm, lever, nyre, milt og bukspyttkjertel. De er særtilfeller, men forskning rundt transplantasjoner gjør stadig nye fremskritt.- De to er fortsatt under behandling, og foreløpig ser det lovende ut, sier overlege Pål-Dag Line ved Seksjon for transplantasjonskirurgi på Rikshospitalet. Line er en av åtte transplantasjonskirurger på sykehuset der alle transplantasjoner i Norge utføres.For Line og hans kolleger handler ikke organtransplantasjon om å skape reservedelsmennesker, det dreier seg om aktiv behandling av svært alvorlige sykdommer.- Medisinsk betyr det at vi i dag kan kurere sykdommer vi før ikke hadde behandling for, og for de syke betyr det at pasienter som tidligere ikke ville overlevd, har utsikter til et godt liv.På Rikshospitalet transplanteres hjerter, lunger, lever, nyrer og bukspyttkjertel. Donorsituasjonen i Norge er blant de gunstigste i verden, og transplantasjonsraten i befolkningen er høy. Likevel dør det fortsatt pasienter i kø for nye organer.

Kunstige hjerter.

For pasienter som ikke er så heldige å få et donorhjerte, kan et kunstig hjerte være en midlertidig løsning. Kunsthjertet er batteridrevet og må lades omtrent hver sjette time. Levetiden er rundt to år før det må byttes ut med et nytt. Nå forskes det for fullt for å forbedre lånehjertet.

Dyrker reservedeler.

Mange av kroppens reservedeler vil etterhvert bli dyrket frem ved hjelp av kroppens egne byggesteiner. I dag tas det brusk som dyrkes til bruskvev, som så kan opereres inn på pasienter som lider av gikt eller har ødelagte knær.

Cellehjelp.

Overføring av friske celler kan få syke organer til å bli normale igjen. Siden 2001 har Rikshospitalet transplantert øyceller fra bukspyttkjertelen (cellene som produserer insulin) til diabetikere. Resultatet er at pasientene enten blir helt insulinfri eller bare trenger en liten dose for å regulere blodsukkeret.Bruken av stamceller er også svært lovende. Stamceller er primitive celler som ikke er spesialisert i noen bestemt retning. De har evnen til å la seg påvirke og brukes til å produsere alle nye typer celler i kroppen.

Kunstige produkter.

Nærmest som rutine erstatter vi utslitte hofter, ødelagte kne- og albueledd, blodårer og dårlige tenner med nye, kunstige produkter laget av stoffer som kroppen ikke reagerer så sterkt i mot. Det eksperimenteres med kunstig hud og kunstig bensubstans. Det forskes stadig intenst for å bedre metodene, og materialforskning har gitt metall-legeringer som kroppen tolererer godt.

Svinehjerter.

I mange år har vi hørt at det ikke vil vare lenge før et svinehjerte kan slå i et menneske. Pål-Dag Line heller oss kaldt vann i blodet og opplyser oss at xeno-transplantasjon, som det heter på fagspråket, fortsatt er langt unna.- Store biologiske barrièrer må overvinnes før vi kan transplantere hele organer fra dyr til mennesker. Dessuten er faren for å introdusere noe ingen har kontroll over, som for eksempel ukjente smittsomme sykdommer altfor stor, sier Line.- Men det slett ikke utenkelig i fremtiden, sier Line.Diskusjonen om transplantasjon fra dyr er riktig eller ikke har allerede pågått i lang tid. For mange dyrevernere er det utenkelig å ale opp dyr for å bruke dem som organdonorer, andre kan ikke tenke seg å skulle vandre rundt med et dyreorgan i kroppen. De er kanskje ikke klar over at den vanligste typen hjerteklaffer som brukes i hjertekirurgien, er produsert av dyrevev.- Velger man dyrets ståsted kan man spørre hva som er best: Å redde et menneske ved å overføre et organ eller å bli spist opp? spør Line.

Avstøting.

Den største utfordringen når det gjelder transplantasjoner er kroppens eget forsvar mot organer fra en annens kropp. For å unngå avstøting må pasienten gå på immundempende medisiner til evig tid, noe som ofte gir alvorlige bivirkninger.- Det er som å balansere på en knivsegg. Vi må gi nok til å hindre frastøting, men samtidig så lite at vi unngår infeksjoner, forklarer Line.