Ny norsk forskning viser at barn som vokser opp hos far etter skilsmissen, sliter mer enn barn flest. Det gjelder først og fremst i forhold til rusmiddel- og adferdsproblemer. En ny undersøkelse i Bergen sammenligner flere ulike omsorgsløsninger etter skilsmisse. Den tar for seg unge som vokser opp med alenemor, med alenemor og stefar, unge som bor hos alenefar og unge som vokser opp med delt omsorg etter skilsmissen. Gruppene sammenlignes med unge som vokser opp hos gifte foreldre. I alt 2550 skoleelever i 7.- 9. klasse inngår i undersøkelsen, som er utført av stipendiat i psykologi Kyrre Breivik og professor Dan Olweus ved Universitetet i Bergen. Elevenes foreldre hadde vært skilt eller separert i minst to år.

Alarmerende.

Få studier, også internasjonalt, har tidligere sammenlignet såpass mange ulike løsninger for omsorg etter skilsmisse. Hvordan det går med de unge når det gjelder skoleprestasjoner, depressive tendenser/selvbilde, sosial adferd og rusbruk, var noen av spørsmålene forskerne ønsket svar på. Studien er nylig publisert internasjonalt.Sammenlignet med gruppen ikke-skilte familier var resultatene i alenefar-gruppen alarmerende, skriver forfatterne. Det var betydelig flere unge med utagerende adferd i denne gruppen. Med hensyn til alkoholbruk, røyking og bruk av narkotika var risikoen tre-fire ganger høyere enn blant unge i ikke-skilte familier. Ikke uventet kommer unge som vokser opp med begge foreldre best ut i de fleste sammenligninger.

Minst avvik.

Totalt sett skilte ungdom som levde med delt omsorg, seg minst ut fra elevene som levde sammen med mor og far. Denne gruppen gjorde det likevel, i likhet med andre skilsmissebarn, noe dårligere på skolen. Bruken av narkotika var større blant elevene med delt omsorg, men likevel mindre enn i de tre andre gruppene. Blant unge som bodde hos enslig mor, ble det registrert langt mindre antisosial adferd enn blant unge som bodde hos far. Til gjengjeld slet de med mer depresjon og lav selvtillit. Det ser ikke ut til å hjelpe at mor finner seg ny partner. Graden av depresjon og mistilpasning var stort sett den samme enten mor hadde omsorgen alene eller sammen med stefar.

Lite forskning.

Hvorfor er det påfallende mer antisosial adferd i alenefar-gruppen? Hvorfor er det mer stoff og alkoholbruk, småkriminalitet, normbrudd og ødeleggelser? Tidligere forskning har pekt på at fedre er mindre involvert i barna sine enn mor og gir mindre tilsyn og større frihet. Dette har vært lansert som en del av forklaringen. - Det er viktig å understreke at resultatene fra undersøkelsen dreier seg om gjennomsnittstall. Det finnes mange familier der alenefedre klarer omsorgen helt utmerket. Det er også sannsynlig at unge som bor alene med far, oftere har levd i et vanskeligere familieforhold før skilsmissen enn unge som ender hos mor, eller med delt omsorg. Det siste krever en god porsjon samarbeidsvilje mellom foreldrene. Og trolig har forholdet foreldrene imellom vært mindre turbulent i disse tilfellene, mener Breivik.Vi må også huske at antall alenefedre er få, og at denne gruppen ikke er så stor i vår undersøkelse, ca. 40 familier. Resultatene kan bli påvirket av det. Men også tidligere internasjonale studier støtter funnene som er gjort i Bergen. - Alt i alt ser det ut til at unge med delt omsorg har minst problemer sett i forhold til de tre andre skilsmissegruppene. Burde ikke det bli den mest brukte ordningen?- Den strukturen behøver ikke være den beste for alle. Skal ordningen fungere bra for barna, er det helt nødvendig at foreldrene kan samarbeide. Ellers kan vondt bli verre. Endel av foreldrene som prøver ordningen, går over til andre løsninger.Vi trenger mer forskning på feltet. Det er viktig for å kunne forebygge skader hos barn og unge, understreker Breivik. I neste fase av Bergen-prosjektet vil forskerne gå mer i dybden og studere årsaker til at gruppene kommer ulikt ut.