Pengesluk skal tettes igjen

Ved inngangen til 2005 var det oppsamlede underskuddet på sykehusene 6 milliarder kroner. Sykehusene slipper å hente inn alt dette, men fortsatt står kutt i flere-hundremillioners-klassen for tur for å nå målet om økonomisk balanse.Sykehusdirektørene har det knalltøft når de må styre så hardt. Jobben blir ikke enklere av at ansatte, lokalbefolkning og politikere skriker høyt om behovet for ressurser.Det finnes ingen grenser for hva som kan brukes på helse. Det er alltid nye grupper å prioritere, alltid nye behandlingsmetoder og ny teknologi å ta i bruk. Og politikere sier svært sjelden hvem som skal prioriteres ned, når andre skal prioriteres opp.

Setter tak.

Likevel setter politikerne hvert år en grense for hvor mye penger som skal brukes på sykehus i statsbudsjettet, i år ca. 67 milliarder kroner. Det er vanskelig for sykehusene å planlegge når rammebetingelsene endrer seg fra år til år. Politikerne etterbevilger også i revidert budsjett, og gjør situasjonen enda mindre forutsigbar.

Stykkpris.

Finansieringssystemet for sykehusene er dels bygget på rammefinansiering, dels på stykkprisfinansiering (se faktaramme). Stortinget endrer satsen for hvor stor andel stykkprisene skal utgjøre fra år til år. - Stortinget stiller sprikende krav til sykehusene, sier forsker og førsteamanuensis Jon Magnussen, NTNU. Han er en av Norges fremste eksperter på sykehusøkonomi. De senere år har Stortinget vedtatt at det skal være liten eller ingen vekst i sykehusenes aktivitet, for at ikke kostnadene skal komme ut av kontroll. Stortinget stiller krav om at sykehusene, etter mange år med underskudd, skal gå i økonomisk balanse.Det samme storting har vedtatt et finansieringssystem som stimulerer til økt aktivitet, gjennom stykkpris. Jo, flere pasienter som behandles, dess større blir sykehusenes inntekter. Og jo større muligheter har de til å betjene sine kostnader.

Kuttet ventelister.

Stykkpris-finansieringen har bidratt sterkt til å ta unna ventelistene. Og når sykehusene har behandlet mange pasienter, har ikke politikerne hatt mave til å si nei til mer penger, selv om sykehusene har gått langt utover de tildelte budsjetter.- Sykehusene må få mer penger. Vi må ha råd til å hjelpe alle som trenger det, sa sosialkomiteens leder John Alvheim (fr.p.) under revidert i 2004. Og så kom det en ny klattbevilgning.Fra 2001 til utløpet av 2004 har aktivitetsveksten på sykehusene vært på rundt 17 prosent, til tross for at Stortinget hadde vedtatt en samlet vekst på 1,5 prosent. Og det har vært etterbevilget 5,3 milliarder kroner for å hjelpe sykehusene gjennom de mest akutte krisene.

Langt fra målet.

Sykehusene er fortsatt langt fra målet om en forutsigbar driftsøkonomi under god kontroll. Og de greier ikke effektivisering uten nedbemanning, ettersom 75-80 prosent av kostnadene er knyttet til lønninger. Sykehuseier har på ingen måte kontroll med lønnsutviklingen. Ansattes lønninger har skutt kraftig i været parallelt med kravene til kostnadskutt på sykehusene.Da staten i 2002 overtok eierskapet til sykehusene og lot fem regionale helseforetak administrere lokale helseforetak, var oppdraget klart: Få mer helse ut av hver krone.Dette skulle de klare ved å få bukt med de vedvarende sykehusunderskuddene, å skape en rasjonell sykehusstruktur og ved å bli kvitt lokalpolitikeres innblanding. Sykehusene har et godt stykke igjen dit.