Polarforskning. Jordkloden på vippepunktet

Havisen i Arktis ligger i sommer an til å bli mindre i utstrekning enn noensinne. Det viser nye satellittbilder fra nordpolområdet, og debatten gikk gravalvorlig på den store avslutningskonferansen etter Det internasjonale polaråret 2007–2008 (IPY). Det var nettopp issmelting og temperaturøkningen på kloden som dannet bakteppe for den største polare internasjonale forskningsinnsatsen som noen gang er gjennomført, og som ble oppsummert i Norge, i den enorme messehallen på Lillestrøm sist uke.

– De utallige bidragsyterne har jobbet i to år for å skaffe til veie data slik at vi bedre kan forstå de prosesser og systemer som skjer i våre polområder, og som påvirker klimaet over hele kloden, sier den norske polarforskerveteranen Olav Orheim. Han leder styringskomiteen for Det internasjonale polarårets Oslo-konferanse.

– Uten det internasjonale samarbeidet ville ikke dette ha skjedd, understreker han overfor Aftenposten.

– Ja, det ble en vekker, sies det høyt og lavt i messehallen på Lillestrøm.

– Hva er dagens status?

– Det viktigste vi har oppnådd er forståelsen av isutviklingen og værsystemene i nord, sier Orheim.

– Det var store hvite flekker på kartet i Polhavet. Under polaråret har det vært utplassert målestasjoner over store områder og vi vet mye mer om hva som er representativt og realistisk vær. Det vil føre til bedre værvarsler, forklarer han.

– Hva har det hele kostet?

– Regningen er ikke gjort opp ennå, men Norge har brukt 330 millioner kroner og er den tredje største bidragsyter. For land som Canada, Russland, USA og Storbritannia er det også regnskapets time.

Mennesket i sentrum.

Polarforskning har tradisjonelt vært viet de tunge naturvitenskapelige fag, som hav og is, vær og vind, geologi og atmosfære, små og store dyr. Denne gang kom også mennesket på dagsordenen. Hvordan påvirker klimaendringer og forurensning levekårene for menneskene som bor i Arktis og sub-Antarktis var det store spørsmålet.

«Klimaendringers påvirkning på de menneskelige dimensjoner som helse, samfunn og ressurstilgang» ble arbeidstittelen.

Svenske Sverker Sörlin er professor i miljøhistorie og har ledet og koordinert forskningen rundt hvordan endringene kan påvirke menneskene i polarområdene.

– Klima- og værforholdene rundt polene påvirker alt og alle, fastslår han, og viser til at monsunen i India nå endres på grunn av temperaturøkningen i Arktis. Det får store konsekvenser for avlingen til en indisk bonde, hva han til slutt kan dyrke, hva han kan spise og hva han kan selge.

– I arktiske samfunn går heller ikke livet slik som før. Folket rammes av klimaendringer, de har fått en ny og annerledes infrastruktur, de er blitt mer sårbare, men har også evnen til å overleve under andre forhold, understreker Sörlin.

Men han spør: – Hva skjer med de sosioøkologiske systemer under sosiale forandringer?

– Svaret kommer senere.

– Ja vi har gått bredere ut enn noen gang før. Klimaendringene er så avgjørende og komplekse, og rammer alle, sier den amerikanske Cambridge-professoren David Carlson til Aftenposten.

Carlson har vært vitenskapelig leder for det internasjonale sekretariatet i IPY, og er nå en glødende forkjemper for at alle data som er samlet inn etter to års forskning forblir åpne og gjøres tilgjengelig for alle. –Og ikke minst må vi rekruttere nye polarforskere, sier mannen omgitt av sine studenter og assistenter.

Det internasjonal polarårets mantra har for alle vært åpen forskning tilgjengelig for alle, understrekes det.

Canadas bidrag.

Den canadiske professoren David Hik har vært vitenskapelig leder for fagfeltet «polare økosystemer og biologisk mangfold» i IPY. Han er opptatt av mangfoldet av liv i og på den canadiske tundraen etter den raske oppvarmingen. Hvordan påvirker dette forholdet mellom planter og dyr?

– Det er påvist en rekke effekter av at jord og hav oppvarmes, isen smelter og at livsvilkår endres, sier han.

Et oppsiktsvekkende funn er en invasjon av hittil ukjente mikrobiologiske arter i tundraen som oppvarmes om sommeren.

– Det er bitte små skapninger som ikke var å finne der før. Nå jobber vi med å artsbestemme dem ved hjelp av samme type strekkoder som vi bruker for å «lese» prisen på varene i handlekurven, sier han.

Hik mener Canada har fått svært mye ut av det internasjonale forskningssamarbeidet i IPY. Han er svært opptatt av at alle deler sine data med andre og at et sentralt datasenter blir etablert så fort som mulig.

Canada med sine store politiske og økonomiske ambisjoner i Arktis, investerte forøvrig hele 150 millioner canadiske dollar i prosjekter under IPYs forskningsparaply. Det såkalte Circumpolar Flaw Lead (CFL) System Study skal gi ytterligere kunnskap om havstrømmene og seilingsforholdene nord for Canada etter hvert som isen åpner seg.

I Antarktis kartlegges også nye havstrømmer. British Antarctic Survey har funnet store innsjøer og elver i den 3000 meter tykke iskappen. Skyldes det oppvarming?

Dessuten føres mikrobiologiske organismer med havstrømmene fra Antarktis til Arktis

Det dreier seg om bakterier som har sin vugge i sør, og alltid har vært der. Nå finnes identiske skapninger i Arktis. De har drevet nordover.

Norge i nord.

Nordover svømmer også sild, lodde, torsk og hyse. Geir Winge Gabrielsen fra Norsk Polarinstitutt har ledet to prosjekter i Kongsfjorden utenfor Ny-Ålesund.

– Fiskene kom med den varme Golfstrømmen som tok seg en svipptur innom den kalde Kongsfjorden. Faktisk frøs ikke fjorden på tre vintre etter at det ble målt rekordvarme i 2006, hele 8 plussgrader, forteller Gabrielsen.

Dette ble en stor belastning for økosystemene. Atlantisk vann er mer forurenset og det kommer inn plankton av annen opprinnelse. Dermed blir det endringer i matfatet. Det varme vannet førte også til større bresmelting, som i sin tur frigjorde forurensning. I tillegg førte de sørlig vindene med seg skitt og lort, i tung og lett form.

– Hva vil skje i fremtiden, Gabrielsen?

– Mer forurensning og negativ påvirkning.

Neste internasjonale polarkonferanse holdes i Canada om to år. Mottoet der er «Fra kunnskap til handling».