Prisen på F-35 til himmels

USAs nye kampfly F-35 Joint Strike Fighter (JSF) blir stadig dyrere. Mange land teller nå på knappene om de har råd til det. Statssekretær Espen Barth Eide i Forsvarsdepartementet er i USA for å vurdere den amerikanske utfordreren. Tidligere har han sett på den svenske Gripen og den felleseuropeiske Eurofighter foran Norges største forsvarsinnkjøp noensinne.

Presser på.

USA presser intenst på for at Norge skal bestemme seg for å gjøre det samme som den utgående, nederlandske regjering - å undertegne et omforent memorandum om en mulig produksjonsavtale med USA innen utgangen av året. Avtalen, en såkalt MOU, er allerede ferdig utarbeidet, og Nederland skal undertegne den i november. Selv om Forsvarsdepartementet benekter at en undertegning betyr at Norge har valgt kampfly til å erstatte dagens F-16, ligger denne tolkningen snublende nær - også i departementets egen formulering: "Selv om en MOU ikke er juridisk bindende, vil likevel de politiske og militære forpliktelsene til å etterleve avtalen være sterke" (vår utheving). Uttalelsene fra USA etterlater heller ingen tvil om at det er slik både amerikanske myndigheter og produsenten av det amerikanske flyet, Lockheed Martin, ser på saken. Følgelig forsøker de med mange midler å knytte potensielle utenlandske kjøpere til seg så raskt og så tett som mulig.Amerikanerne har også langt på vei lykkes med å overbevise flere potensielle kjøpere (der de fleste har kjøpt amerikansk ved tidligere anledning) om at JSF er det beste flyet, og at det er til beste for et land som Norge, både teknologisk, operativt og ikke minst politisk, om vi fortsetter å bruke amerikanske kampfly. Men økonomisk er ikke JSF like lett å selge.

Himmeltak.

"Kun himmelen er taket", sier nå den ene kritiker etter den andre, blant dem den nederlandske riksrevisjonen, som advarer mot kostnader fullstendig ute av kontroll og en meget høy anskaffelsespris.Hvis de nederlandske beregningene er noenlunde riktige, er regnestykket slik for Norge:Vi skal etter planen anskaffe 48 fly.Prisrammen er ca. 40 milliarder kroner. Nederland skal kjøpe 85 fly. Hvis det blir JSF, er prisen anslått til 14,6 milliarder euro, 124 milliarder kroner. Det vil si at 48 norske JSF vil koste tilsammen 70 milliarder kroner.Det er så himmelhøyt over det beløpet som til nå er antydet, inntil 40 milliarder, at det kun er to beslutninger som kan tas hvis regnestykket er noenlunde riktig:Enten reduseres antallet JSF til halvparten, dvs. 24 fly, eller vi velger ett av de to andre alternativene, det europeiske Eurofighter eller en ny versjon av Sveriges JAS Gripen.

Lite tilpasset norske forhold

En del av egenskapene som fremheves ved JSF, er ikke slike som et flyvåpen som det norske først og fremst etterspør, hverken på hjemmebane eller i den type internasjonale operasjoner vi i fremtiden kan komme til å delta i.INGENIØRKUNSTDet kan herske liten tvil om JSF, eller F-35 "Lightning", vil være et imponerende stykke ingeniørkunst når det en dag kommer i luften. Den første prøveflyvningen er ventet om noen uker i Fort Worth i Texas, etter mange forsinkelser. Men som med alle fly (militærmateriell i det hele tatt) er det blitt til som en følge av flere forutsetninger og en rekke avveininger. Ikke noe fly har alt eller er best på alt. JSF er det fremste eksempelet, ikke minst fordi det skal erstatte så mange forskjellige flytyper i USA. Dette er noen forhold:

JAGERBOMBER

JSF er utviklet som jagerbombefly, det vil si til bruk i luft-til-bakke-operasjoner, og er i utgangspunktet tenkt brukt i samvirke med superjagerflyet F-22. Det siste er et fly Norge hverken har råd til eller kunnet fått kjøpe - USA har fortsatt et eksportforbud. Nå kalles JSF en multirolleplattform. Men erfaringen, ikke minst utviklingen av F-16, har vist at et jagerfly kan utvikles til et jagerbombefly, men at det motsatte er svært vanskelig.

USYNLIG I MIDNATTSSOL?

Stealth-egenskapene ved JSF, det vil si at flyet skal være usynlig på radar, er også fremhevet som et stort fortrinn. Men som pensjonert kontreadmiral Paul Gillcrist fra den amerikanske marine - et av verdens største flyvåpen - påpeker, betyr ikke stealth usynlighet. I en artikkel i Flight Journal Magazine skriver han at både varme og lyd fra et fly gjør det synlig med andre midler enn radar. Med sin ene, enormt store motor avgir JSF store mengder varme som kan ses med infrarøde midler. Og hvordan er det egentlig med stealth-egenskapene i det lyse, nordiske sommerhalvåret? Dagens stealth-fly må brukes i nattemørket. Dessuten, er det egentlig ønskelig med for stor grad av stealth/usynlighet hvis formålet er å avskjære inntrengere eller vise at vi holder oppsikt med for eksempel våre store havområder?

KORT REKKEVIDDE

JSFs korte rekkevidde er et problem. Det er mulig å henge på ekstra tanker, men da mister flyet sine stealth-egenskaper. Flyets store motor utvikler mye varme, og systemene må avkjøles blant annet ved at drivstoffet sirkuleres i flykroppen. Hvis alle systemer er i drift, bruker flyet mer drivstoff og får følgelig dårligere rekkevidde Alternativet er å slå av systemene, men det kan man ikke gjøre hvis det er fare for motangrep - som for eksempel under operasjoner i Afghanistan.

TYNGDE OG NYTTELAST

JSF er betydelig tyngre enn både Eurofighter og Gripen og følgelig dyrere i drift. At alle våpen skal skjules i flykroppen, gjør også at det har mindre lasteevne. Det kan bli vanskelig å bruke flyet i flere operasjoner under samme tur. MÅKER OG MOTORERJSF har én motor, i likhet med Gripen. Eurofighter har to. Argumentet mot to motorer er at vedlikeholdet vil bli dyrere. Det blir likevel ikke dobbelt så dyrt, viser erfaringer med de amerikanske enmotors F-16 og tomotors F-15, som har identiske motorer. Bruken av de to flytypene viser også noe annet: to motorer er en sikring mot å miste et fly. F-15 har nesten ikke styrtet som følge av motorhavari, mens F-16 kommer langt dårligere ut. Norge kjøpte 72 F-16. I dag har vi 58 igjen, mange ulykker skyldtes for eksempel motorhavari etter at fugl (spesielt i Nord-Norge) ble suget inn i motoren.Avveiningen blir: skal man gå for et fly med to motorer, som er noe dyrere å vedlikeholde, eller risikere at en måke får en multirolleplattform til over 100 millioner kroner til å styrte? Hvor skal eventuelt pengene til nyanskaffelse komme fra?

YTTERLIGERE FORSINKET

JSF-programmet er forsinket, og vil trolig bli ytterligere forsinket. Dermed vil leveranser til Norge også bli utsatt. Det er kinkig av flere grunner. F-16 blir etter 25 års bruk stadig dyrere å holde i drift. Kostnadene vil øke sterkt i årene etter 2012. Samtidig blir beredskapen og tilgjengeligheten av flyene dårligere. De er mer på verksted enn i luften. Et nyere fly vil også kreve mindre personell. Kvalifisert personell er vanskelig å få tak i, og det koster mye å ha mange personer ansatt. Jo lengre tid det tar før F-16 byttes ut, desto dyrere blir det for Forsvaret å opprettholde kampflykapasiteten. Både JAS og Eurofighter tilbyr fly fra 2012. Det kan ikke JSF.

SAMARBEIDE?

Norge har hatt meget gode erfaringer med å samarbeide med andre land som kjøpte F-16, først og fremst Nederland og Danmark. Men det er ikke nødvendig at vi velger samme fly som disse to landene (eller Belgia og Portugal, som også er med i samarbeidet, kalt EPAF). Vi kan oppnå de samme teknologiske, økonomiske og operative fordeler ved å samarbeide med Sverige (JAS), eller Storbritannia, Tyskland, Spania, Italia - alle de sistnevnte NATO-medlemmer, og alle land som har satset på Eurofighter. Argumentet om at vi må ha nøyaktig samme flytype for å kunne operere sammen med andre, holder ikke.Til sist to andre: Industri og sikkerhetspolitikk.INDUSTRIPROBLEMERUSA har hatt store problemer med å by norsk industri nok arbeid i forbindelse med JSF. Årsaken er delvis programmets utforming, bedrifter må konkurrere etter "best verdi" og delvis amerikanske lover og regler. Visse deler kan ikke produseres utenfor USA, teknologioverføring er også belagt med restriksjoner. JAS og Eurofighter tilbyr omfattende industripakker til norsk høyteknologisk industri.

SIKKERHETSPOLITIKK

Velger vi et amerikansk fly, kan vi bli enda tettere knyttet til USA sikkerhetspolitisk, også fordi vi ikke er med i EU. Men vi er med i NATO, derfor vil ikke valget av et europeisk fly, produsert i NATO-land, bety noen endring i vår sikkerhetspolitiske tilknytning. Svenskene fremhever at et ja til Sverige ikke betyr et nei til USA. Slik ser ikke USA på dette. Uansett vil valg av nytt kampfly måtte bli en omfattende avveining av alle disse teknologiske, operative, økonomiske og sikkerhetspolitiske faktorer.