At syv hoder tenker bedre enn ett, er en akseptert sannhet. Så da er det vel innlysende at syv hoder også diskuterer bedre, utfordrer hverandre, inspirerer hverandre og bringer verden et lite stykke fremover?- Javisst! svarer Astrid E. Henriksen og Heidi Thommessen. Skal vi kalle dem jentegruppe-ambassadører? De er i hvert fall overbeviste om at kjønnsspesifikke grupper er et utmerket verktøy. Som det heter på deres nettsted jentegrupper.no: "Jentegrupper fordi det virker." Modellen er nyttig for blant annet holdninger, selvtillit og styrke til å ta egne valg. Lære hva det vil si å være venninner, lære om rus, kunsten å si nei. Ekstra nyttig kan det være for dem som på en eller annen måte sliter.

Var mer deprimerte.

Ideen er trolig svensk. I hvert fall ble det der på 90-tallet dokumentert et behov for spesielle forebyggingsprogrammer for jenter. Jentene var nemlig mer deprimerte enn de unge guttene, de viste risikoadferd ved økt bruk av rusmidler, de ble tidlig gravide og de ble utsatt for seksuelle og fysiske overgrep. Samtidig dominerte guttene i aktivitetstilbud som spill, idrett, band etc.Jenter og gutter utvikler ulike relasjoner, og jentenes identitet ser ut til å være sterkere knyttet opp til relasjonene de har med andre mennesker. Samtalen står sterkt i deres samvær.

Tilbud i niende klasse.

I Asker og Bærum ble jenteutfordringen tydelig da kommunene opplevde flere alvorlige voldsepisoder i jentemiljøer. Fritidsklubb, utekontakt og barnevern satte seg sammen for å finne tiltak og metoder som kunne møte problemene og forebygge nye. Et viktig svar ble aktivitets- og samtalegrupper for jentene, basert på en egen metode. Sentralt i arbeidet har altså Astrid E. Henriksen og Heidi Thommessen stått.Nå jobber de med å videreutvikle "jentesnakk" gjennom et prosjekt forankret hos Norske kvinners sanitetsforening og med støtte fra Sosial- og helsedirektoratet. Også Røyken kommune og Borgestadklinikken har deltatt aktivt i arbeidet. I Asker kommune, hvor både Heidi og Astrid jobber, er det satset sterkt på jentegruppene de siste årene, ikke minst som forebyggende tiltak.I dag får jenter på niende trinn ved flere skoler tilbud om å være med, og det finnes jentegrupper også i barneskolen. Arbeidsformen har spredt seg også til andre kommuner, og det skal settes i gang en større evaluering basert på erfaringene i fire ulike kommuner.Et eksempel på rekrutteringsgrunnlag ved problemadferd er gruppen med seks jenter der to av dem hadde slått en annen jente. I en annen gruppe deltok åtte jenter fordi en av dem hadde forsøkt å begå selvmord. - Vi ser at en venninneklubb kan fungere bedre enn rusfrie diskoteker etc. Blant jentene som sliter, ser vi at mange har vært venninneløse i oppveksten. De mangler relasjoner, og kan lett havne i destruktive forhold med eldre og belastede gutter.Flere av jentene som i perioder oppleves som stille, kan være i risikosonen. Ved å delta i en jentegruppe lærer de å få og ivareta venninner, og "venninnekontroll" kan bl.a. beskytte jenter mot overdreven bruk av rusmidler. De tøffe jentene er egentlig ikke tøffe. Vi ser at maskene faller når de tas på alvor, sier Henriksen og Thommessen.

Skal være hemmelig.

De to bedriver i dag en utstrakt "konsulentvirksomhet" ved å snakke om jentegruppene til lærere, sosial- og helsepersonell over hele landet. Der understreker de blant annet at en anbefalt gruppestørrelse er seks til åtte - og maks ti - jenter. Dessuten at det ikke bør være for mange problemjenter i samme gruppe, og at gruppelederne - helst to - bør være kvinner. Deltagelsen må være forpliktende, gjerne i form av en underskrevet avtale. Alt som fortelles eller blir sagt i gruppen, skal være hemmelig, men deltagerne kan informere andre om aktivitetene de er med på. Det er utarbeidet forslag til en rekke øvelser, bl.a. fremsettes det påstander om aktuelle temaer som jentene skal ta stilling til.Noen fasit presenteres ikke, poenget er å få frem holdninger og tanker og å fremme diskusjon.