Har man det ikke i hodet, så har man det i bena – ble det sagt før. Nå er det ofte det omvendte budskapet som formidles: Har man det i bena, så har man det i hodet også.
Lever tiåringen, ungdomsskoleeleven eller studenten et aktivt liv, trener bra og holder seg i form, så gir det bedre forutsetninger for å ta til seg teoretisk kunnskap. Slik hevdes det i alle fall, blant annet av kunnskapsminister Bård Vegar Solhjell. Men er det slik? Blir vi klokere av å løpe raskt og hoppe høyt?
–Det er nok ikke så enkelt. Bare vi innfører to timer mer fysisk aktivitet, så blir ikke elevene automatisk bedre i norsk, sier professor Thomas Moser ved Høgskolen i Vestfold, en av dem som har studert sammenhengen mellom motoriske ferdigheter og såkalt kognitivt funksjonsnivå, eller evnen til å tilegne seg og å bruke kunnskap. Også professor ved Norges idrettshøgskole, Yngvar Ommundsen, avviser noen automatisk sammenheng.
–Vi blir ikke klokere av å være fysisk aktive, slår han fast.
Ikke entydig.
Likevel er det skapt et inntrykk av at det finnes en direkte årsakssammenheng. Motorikkens betydning for kognitiv læring tillegges i enkelte miljøer stor vekt. Slik har det vært siden 1960-tallet. Oppfatningen er blitt støttet opp av ulike undersøkelser, blant annet i USA, som indikerer at det i alle fall ikke kan utelukkes at det er en sammenheng.
En av de mest omfattende undersøkelsene av effekten av fysisk aktivitet på læring ble gjort da aktivitetsnivået til 259 elever i Illinois ble kartlagt i 2006. Det fysiske ferdighetsnivået til elevene ble sammenlignet med deres testresultater i nasjonale lese- og matematikkprøver.
–Generelt viste testene at de sprekeste elevene også hadde de sprekeste hjernene, konkluderte professor Charles Hillman.
Undersøkelsen er likevel ikke nok til å gi noe fullgodt svar på spørsmålet: Blir vi klokere av fysisk aktivitet? Likevel er den blitt brukt som løsningen på den akademiske utfordringen, både i USA og andre land. I byen Naperville i Illinois ble det for eksempel umiddelbart innført fysisk aktivitet rett før språktimene, i et forsøk på å forbedre leseferdighetene.
Men det gjenstår, ifølge professor Thomas Moser, fortsatt mye forskningsarbeid før det er mulig å gi noen entydige konklusjoner på den akademiske effekten av fysisk aktivitet. Noen av påstandene kan i dag betraktes som myter, mener han.
Viktig for læring.
Dermed er det ikke sagt at fysisk aktivitet ikke kan ha en positiv effekt på læring. Trening gir bedre selvbilde, trivsel og livskvalitet. Aktiviteten kan redusere angst og depresjon, og den kan bidra til et bedre psykososialt miljø. Alt dette anses for å være viktig for læresituasjonen.
–Om fysisk aktivitet kan bidra til bedre forutsetninger for læring, det kan man kanskje si ja til. Spørsmålet er hvordan. Og da er det ikke likegyldig hva man gjør, understreker Moser, og gir følgende eksempler:
–Fysiske aktiviteter som fremmer samhold og samarbeid mellom elevene, kan bidra til å fremme språklig kompetanse. Og aktiviteter som stiller krav til romforestillinger, kan stimulere enkelte elever til å klare matematiske oppgaver.
Nøkkelordet er kan. For selv om de kategorisk avfeier noen automatisk sammenheng mellom fysisk aktivitet og læring, så tror både Thomas Moser og professor Yngvar Ommundsen ved Norges idrettshøgskole at fysisk aktivitet og kroppsøving kan ha en positiv effekt på læring.
–Gjennom fysisk aktivitet økes konsentrasjons- og hukommelsesevnen. Dermed blir man mer mottagelig og mer motivert for å lære, sier Ommundsen.
Men det er et tveegget sverd: Kastes elevene ut i fysiske aktiviteter de ikke mestrer, kan det gi negative utslag når de er tilbake i klasserommet. Skal den fysiske aktiviteten ha positiv effekt på læring, er man avhengig av at aktiviteten gir elevene en positiv opplevelse, mener Ommundsen. Tross mangelen på entydige forskningsresultater konkluderer han likevel slik:
–Det er ingen grunn til å engste seg for at fysisk aktivitet og kroppsøving stjeler tid fra andre fag. Gitt at aktiviteten er kvalitativt god, vil den ikke redusere læringen i andre fag. Heller tvert imot, sier han.
En halvtime hver dag
Hver dag, midt på dagen, har elevene i Øystre Slidre fysisk aktivitet, i tillegg til gymfaget.
–Vi tror det har positiv effekt på undervisningen, forteller rektor Pål Lundby ved Øystre Slidre barne- og ungdomsskole.
Siden 2003 har kommunen jobbet for å legge til rette for fysisk aktivitet for innbyggerne. Prosjektet har fått navnet «Fysak», og innebærer blant annet at skolene legger opp til 30 minutter ekstra fysisk aktivitet daglig.
–Denne halvtimen bidrar til økt trivsel og bedre helse. Det skaper oppmerksomhet og større læringslyst de siste timene på dagen, mener Lundby.
Det kan være tungt å dra seg igjennom teoretisk kunnskap, men fysisk trening kan bidra til å øke konsentrasjonsevnen.
