Redder skogen – men svikter de fattigste?

Brasil var det landet som fikk mest utviklingshjelp av Norge i fjor, til tross for at Brasil er en fremvoksende økonomi og ikke et fattig land. 1,4 milliarder fikk brasilianske myndigheter, organisasjoner, bedrifter og enkeltpersoner fra Norge i 2010 for å la være å hugge regnskog. Brasil fikk dobbelt så mye som nestemann på listen, fattige Tanzania.

- Regjeringen dreier bistanden fra å bekjempe fattigdom til å bli underordnet norsk utenrikspolitikk og norske interesser. Vi mener det er en tilsnikelse å finansiere utslippskutt innenfor den allerede lovede 1 prosent av BNI til fattigdomsbekjempelse, sier generalsekretær Atle Sommerfeldt i Kirkens Nødhjelp.

Statsviter Asle Toje ved Universitetet i Oslo mener den nye bistanden først og fremst handler om Norges sterke markeringsbehov som foregangsland.

- Ved å satse enorme beløp på klima har Norge greid å bli en gigant i verdenssammenheng, sier han.

Brasils nye stjernestatus på bistandshimmelen er en konsekvens av miljø- og utviklingsminister Erik Solheims (SV) prestisjetunge skoginitiativ. Han skal redde regnskog for å bedre klimaet over hele verden ved å betale ut 15 milliarder kroner til skogredning over bistandsbudsjettet i løpet av fem år.

De rikes forbruk

Solheims resonnement er at bedre klima bidrar til mindre fattigdom. Nær 3 milliarder kroner av det samlede bistandsbudsjettet på 27,8 milliarder kroner går til klimatiltak i 2012.

- Kampen mot fattigdom og troen på en FN-ledet verdensorden ligger fast, fastslo Regjeringen i stortingsmeldingen om bistandspolitikken, «Klima, konflikt og kapital», i 2008. Samtidig varslet den at økningen på bistandsbudsjettet nå ville komme innenfor klima og miljø.

Siden den rødgrønne regjeringen overtok i 2005 har norsk bistand reelt økt med 35 prosent frem til 2011, når 2005-­nivået er omregnet til 2011-kroner. Økningen har, som varslet, fortrinnsvis kommet på klima og miljø.

På Stortinget støtter alle i større eller mindre grad opp om regnskogredning, men det er dyp uenighet om hvor disse pengene skal tas fra. KrF mener, som Kirkens Nødhjelp, at skogsatsingen burde kommet i tillegg til og utenfor bistandsbudsjettet.

- Vi er for skogsatsingen, men når den plasseres inn i bistandsbudsjettet innebærer det at de fattigste betaler konsekvensen av de rikes overforbruk, sier stortingsrepresentant Dagfinn Høybråten (KrF). Han mener Regjeringen på denne måten svikter de fattigste.

Også utviklingsøkonom Rune Jansen Hagen ved Universitetet i Bergen er skeptisk til utviklingseffekten av utslippskutt.

- Spørsmålet er om effekten av redusert regnskoghugging i Brasil blir bedre levekår for de fattigste i Bangladesh. Jeg tror det, i beste fall, er en effekt på svært lang sikt. Uansett er den ikke lett å måle, noe som gjør det vanskelig å vurdere tiltaket opp mot andre mulige innsatser for å redusere fattigdommen i verden, sier Hagen.

Politiske satsinger

Norges Naturvernforbund mener skoginitiativet også har effekt på fattigdom.

- Vi mener at skogprosjektet er utrolig viktig for å ta vare på klimaet og naturrikdommen, samtidig som vi mener at – rett satset– vil det ha betydning for fattigdomsbekjempelse og for de 200 millioner mennesker som bor i regnskogen, sier forbundsleder Lars Haltbrekken.

En del av skogpengene går til norske miljøorganisasjoner for å drive «vaktbikkjearbeid» overfor skoginitiativet og de internasjonale klimaforhandlingene. Naturvernforbundet får en halv million kroner for å være vaktbikkje.

Bygging av sivile institusjoner og organisasjoner, samt fredsdiplomati, i politisk skjøre stater har fått større plass på bistandsbudsjettet de senere år. Dette freds- og demokratibygging. «Engasjementet for å løse konflikter og bygge fred bidrar til å bekjempe fattigdom og legge forholdene til rette for utvikling.», heter det fra Regjeringen.

Blant de landene som får mest direkte bistand av Norge finner vi nå typisk politiske satsinger som Afghanistan (726 mill. i 2010), Sudan (705 mill.) og De palestinske områdene (662 mill.).

- De største mottagerne av norsk bistand får ikke midler fordi de er blant de fattigste, men fordi de av andre grunner er politisk prioritert, sier generalsekretær Liv Tørres i Norsk Folkehjelp, arbeiderbevegelsens bistandsorganisasjon.

Norsk Folkehjelp støtter den sterkt politiske dreiningen av norsk bistand. Folkehjelpens overordnede mål er å bidra til kampen for demokrati og rettferdig fordeling. Grunnsynet er at fattigdom ikke kan bekjempes uten mer demokrati og mer rettferdig fordeling. Derfor står støtten til demokratibevegelser i diktaturer svært sentralt.

På verdenstoppen

Ved å bevilge rundt 1 prosent av bruttonasjonalinntekten (BNI) ligger Norge i verdenstoppen i bistand målt mot folketallet. Økningen i bistanden har fulgt veksten i den norske økonomien. Vi har ligget på FN-­målet om rundt 1 prosent av BNI i en årrekke, og det her betydd reell økning nesten hvert eneste år.

Under Bondevik-regjeringene 1997–2005 (inkludert Stoltenberg I-regjeringen 2000-2001) økte bistanden reelt sett med 66 prosent, regnet i 2005-kroner. Fanen «fattigdomsreduksjon» vaiet langt høyere i disse årene.

Enkelte snarveier har gjort det lettere å nå 1-­prosentmålet. Utgiftene til å ta seg av flyktninger og asylsøkere i Norge er kommet inn på bistandsbudsjettet, og utgjør 1,5 milliarder i 2012. OECD har sagt at «det er lov» å putte asylutgifter inn på bistandsbudsjettet, til årlig protest fra bistandsorganisasjonene når statsbudsjettet kommer.

Bestevenner

Ikke mindre enn 114 land får i større eller mindre grad bistand fra Norges statsbudsjett for 2012, og spredningen på for mange land blir stadig kritisert. Innsatsen blir til dels ufokusert, ubetydelig og umulig å følge opp.

Noen får likevel mye mer enn andre. En håndfull hovedsamarbeidsland får betydelig bilateral støtte. Blant disse "bestevennene" er Tanzania. Fra knapt 3 millioner (i 2010-kr) i 1962 og til dagens nivå på 730 millioner kroner i året, har Norges bistand til Tanzania passert 24 milliarder, om man regner om i 2010-kroner. Mye av dette har gått rett inn i det tanzanianske statsbudsjettet.

- Hva har effekten vært på Tanzania?

- Det har sikkert vært effekt av enkeltprosjekter, men for landet som sådan var det så godt som null utvikling frem til midten av 1990-tallet. Da det ble igangsatt en del reformer, og de siste 10–15 årene har Tanzania hatt høyere vekst. Det viktigste eksterne bidrag har vært gjeldsslette fra det internasjonale donorsamfunnet. Det er veldig vanskelig å måle effekten av norsk bistand i land som Tanzania, sier utviklingsøkonom Hagen.

Kvinner og korrupsjon

Regejringen har blinket ut hvor det særlig skal være mulig å hente bistandskroner for bestevennene i årene som kommer. Det skal være der Norge angivelig er spesielt dyktig, nemlig på «klima, miljø og bærekraftig utvikling, fredsbygging, menneskerettigheter og humanitær bistand, olje og ren energi, kvinner og likestilling, godt styresett og kamp mot korrupsjon», heter det fra Regjeringen.

Det er bred oppslutning om norsk bistand på Stortinget. Selv Frp vil gi bistand, bare det ikke blir for mye. Partiet er kritisk til tradisjonell bistand som budsjettstøtte, og mener det er altfor dårlig dokumentert at bistand virker. Stortingsrepresentant Morten Høglund (Frp) hilser derfor nye former, som regnskogredning og demokratistøtte, velkommen. Han mener likevel klimapengene nå pøses ut for fort og ukritisk.

- Slik bistanden drives i dag, er det grunnlag for å kutte kraftig, sier Høglund. Senest i fjor foreslo Frp å kutte med 10 milliarder kroner.