Rekordmange tar doktorgrad

I 2007 ble det for første gang gjennomført mer enn 1000 doktorgraderdisputaser. I fjor ble rekorden slått da 1244 nye doktorer fikk sine diplomer.

En fjerdedel av alle doktorgrader siden 1980 dreier seg om matematikk og naturvitenskap, den nest største faggruppen er medisin og helsefag med ca. 24 prosent. Teknologi står for 18 prosent av doktorgradene, deretter samfunnsvitenskap med 16 prosent, humaniora med ca. 10 prosent og landbruksfag og veterinærmedisin med 7,4 prosent.

Kvinneandelen øker.

Siden 1980 er det 15446 som har tatt doktorgrad, drøyt 10000 menn og 5000 kvinner. Antallet kvinner som tar doktorgrad, øker. Mens det i 1980 var 10 prosent kvinner blant doktorandene, var det i fjor 45 prosent.

Kunnskap vil ha en svært sentral rolle i fremtidens Norge. Mye av vår velstand er basert på kunnskap, sier Jarle Aarbakke som er rektor ved Universitetet i Tromsø og leder for Universitets- og høyskolerådet.

–Oljeindustrien ville ikke vært det den er i dag uten kunnskap. Oppdrettsnæringen er basert på forskning og kunnskap. Bioprospektering, jakten på ny medisin, likeså. Dagens utfordringer innen klima, miljø og finans må løses via kunnskap, sier Aarbakke.

Norske universiteter og høyskoler har i år drøyt 200000 studenter og 25000 ansatte i 45 forskjellige institusjoner over hele landet. Søkning til høyere utdannelse varierer, men Universitets og høyskolerådets leder forventer at interessen for kunnskap skal øke, spesielt i disse tider med finanskrise og usikkerhet.

Han mener det er god motkonjunkturpolitikk å styrke kompetansen og kapasiteten i nedgangstider. Krisepakkene må ha langsiktige elementer innebygget.

–Utfordringen er å få kompetente folk med forskerutdannelse og doktorgrad ut i samfunnet. Norge trenger doktorer overalt, fra grunnskolen og oppover, og innen forvaltning, næringsliv og i politikken, sier Jarle Aarbakke.

Nyttig i politikken.

Han mener flere med samfunnets topputdannelse må vises i storting og regjering.

–En doktorgrad er i seg selv ikke noe suksesskriterium utenom forskerverden. Men de som kan fortolke og forstå forskningsbasert kunnskap, vil helt klart kunne være både et nytt og noen ganger nødvendig supplementet til politiske broilere som er oppvokst i et partisystem.

–Folk som har dedikert 4-6 år av sitt liv til forskning og doktorgrad, etter normal universitetsutdannelse, sitter igjen med en sjelden ballast. Denne spisskompetansen skal brukes til å stille spørsmål, kikke andre eksperter i kortene, avsløre feil og komme med nye ideer.

–Den kunnskapen disse doktorene sitter på er samfunnets eiendom, og allmennheten må få tilgang på kompetansen, sier rektor Aarbakke, som selv er professor med doktorgrad innen medisin.

Han påpeker at mange av de største bedriftene i norsk næringsliv er flinke til på knytte til seg spisskompetanse med doktorgrad. Nå etterlyser han at også små og mellomstore bedrifter ser muligheten i å benytte ny kunnskap, samt forvaltning og samfunnsliv forøvrig.

Stipendiatstillinger.

Norsk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning, NIFU STEP, råder Regjeringen med å fortsette satsingen på stipendiatstillinger.

–For å øke kompetansen og bredden må vi ha flere stipendiatstillinger der studenter kan jobbe seg frem mot doktorgrad sier seniorforsker Svein Kyvik i NIFU STEP.

Nær halvparten av nye doktorander får jobb ved universiteter eller høyskoler, de øvrige saker seg til ulike jobber i næringslivet, forvaltningen og samfunnet forøvrig.

Kyvik mener næringslivet kunne vært flinkere til å sponse stipendiater. Det er også deres ønsker som skaper bredden og sørger for at kunnskapshull fylles.

–Norge trenger flere doktorer. Ordningen som nå er introdusert med samarbeid mellom industri og universiteter, har absolutt livets rett og bør få et større omfang, sier seniorforsker Svein Kyvik.