Rovdyrene herjer, reineiere fortviler

Jerv, ørn og gaupe er rene lystmordere, og er på hugget straks reinkalvene blir født. De skremmer bort moren, dreper kalven og smaker så vidt på byttet før de går løs på neste.Reineierne fortviler og blir ikke trodd når de sender inn krav om rovdyrskadeerstatning. Myndighetene krever dokumentasjon, og i noen deler av landet blir bare noen få prosent av kravet utbetalt. Reineierne mener antallet rovdyr er betydelig høyere enn de anslag myndighetene har. De oppholder seg på fjellet hele året, og ser mer rovdyr enn hva som fremgår i den offentlige statistikken.Det er heller ingen hemmelighet at fredede rovdyr blir skutt hvert år, også av reineiere som ser sine dyr blir tatt.Samene er frustrerte. - Jeg fikk seks prosent av mitt krav utbetalt. Kravet var reelt. Det er ikke morsomt å bli beskyldt av staten for å bløffe, sier reineier Mathis A. Buljo i Kautokeino. I hele Finnmark fikk reineierne 13 prosent av sine krav til rovdyrtap dekket, i Nord-Trøndelag ble 63 prosent dekket.

Tar kalvene.

Årets reinkalving er nå i ferd med å avsluttes. Bare i Finnmark fødes det ca. 100 000 kalver. Mange av dem blir kun dager gamle. Fire store kongeørn har fulgt Buljos flokk hele våren. Jerven streifer rundt på vidda. Når de snart kommer frem til kysten, venter gauper på ferskt kjøtt.- Rovdyrene tar minst ti prosent av alle nyfødte kalver i min flokk. Andre har det verre. I tillegg kommer naturlige tap. Det blir ikke mye til overs å leve av, sier han.I Trøndelag er situasjonen verre enn i Finnmark. Sist vinter ble rundt 25 prosent av reinflokken tatt av rovdyr. - Vi mister produksjonsdyrene, de som skal føre flokken videre og som skal gi inntekter, sier Nils Mathis Sara, som er leder i Norske Reindrift-samers Landsforbund, NRL.- Vi og sauenæringen må ta støyten for at Statens rovdyr skal få mat. Dette er en uholdbar situasjon, sier Sara. Han har lansert en rovdyrskatt, slik at alle kan være med på å betale for kostnadene med å ha rovdyr i Norge.

Lavere inntekt.

- I tillegg til at rovdyr gjør stadig større skade, svir det ekstra å ikke bli trodd når vi krever erstatning etter loven, sier han. Tapene fører til lavere inntekt for hver enkelt reineier, og vanskeligere drift. Sara synes urettferdigheten blir enda større når reineiere andre steder i landet får betydelig større prosent rein erstattet enn i Finnmark. Også innen fylket varierer erstatningsutbetalingene sterkt.- Vi stiller spørsmål ved rovdyrtallene, og mener antallet er betydelig høyere en det myndighetene oppgir. Vi ser ingen rovdyrtellere i ulendt terreng, der jerv og gaupe trives. Naturoppsynets folk kjører bare i biler eller på snøscooter, sier han.Sara etterlyser bedre samarbeid og dialog med myndighetene i Finnmark, og vil gjerne at Statens Naturoppsyn og Fylkesmannens miljøvernavdeling skal lære mer om reindrift.Reineiernes formann insisterer på at tapstallene er korrekte, og viser til myndighetens regelmessige tellinger, som bekrefter tapene. Han sier at alle reineiere tar det svært tungt å ikke bli trodd.- Når vi melder 45 000 dyr tapt, så er tallet reelt. Når mediene skriver at jerv og ørn i Finnmark må spise flere tonn rein hver, så er dette feil. Mange av rovdyrene bare dreper og dreper, og så blir kadavrene spist av kråke, ravn, skjære, rev og andre.- Ofte finner vi ikke kadavrene før om sommeren, og da er det for sent få tapet dokumentert, sier han.

- Trygg dialog.

I Nord-Trøndelag var det sist år ca. 20 000 rein etter kalving. - Vi har en trygg dialog med reineierne. Derfor kan vi erstatte en brukbar andel av de tap som blir meldt inn, sier miljøverndirektør Svein Karlsen hos Fylkesmannen. Han forteller om et tett samarbeid gjennom mange år. - Vi utveksler informasjon, og har et system som er basert på gjensidighet, sier han.I Finnmark var det ca. 255 000 rein etter kalving sist vår. - Vi har god dialog med reindriften, og føler at vi er trygge på de tall vi får inn, sier fagleder Harald Muladal ved Fylkesmannens miljøvernavdeling. Han forklarer spriket mellom krav og utbetaling med et regelverk som krever dokumentasjon.Rådgiver Knut Morten Vangen i Direktoratet for naturforvaltning tror partene må gå tett sammen for å finne tapsårsaken. - Reindriften, miljømyndighetene og reindriftsforvaltningen kan helt sikkert lære mer av hverandre, sier han.Statens Naturoppsyn i Finnmark viser til at det alltid har vært et gap mellom deres rovdyrtall og de tall reindriften og sauenæringen mener er riktige. - Vi har strenge krav til metodikk og dokumentasjon for å fastslå rovdyrtall. Vi er avhengig av gode forhold, og vi teller ynglinger, ikke spor, sier rovdyransvarlig Magne Asheim.Han mener det må være et mål for myndighetene å jobbe mer sammen med reindriften.