Den gunstigste perioden å sende romfartøyer til Mars inntreffer omtrent hver 26. måned, når den røde planet og Jorden står i en spesiell innbyrdes posisjon.
I den perioden som kommer nå i november/desember, vil to Mars-sonder begynne den lange reisen - USAs "Mars Science Laboratory", også kjent under navnet "Curiosity", og Russlands "Fobos-Grunt. Mars Science Laboratory" er et avansert, rullende laboratorium som skal presisjonslande på planeten ved bruk av en ny, krevende metode. Oppdraget er opplagt vanskelig, men vanskelighetsgraden overgås nok av "Fobos-Grunt", som skal ned på Mars-månen Phobos og blant annet samle prøver for retur til Jorden.
Hvorfor ikke lande på selve Mars og heller returnere prøver derfra, blir det naturlig å spørre. Svaret er at Mars, med sin forholdsvis store masse, har en betydelig gravitasjon (38 prosent av Jordens) som vil kreve anselige drivstoffmengder å motvirke. Ikke bare under landingen, men også for å starte returen med oppsamlet prøvemateriale. En prøveretur fra Mars er nok i tidligste laget, men prøvemateriale fra og studier av Fobos vil også kunne by på mye av interesse, for eksempel om månens opprinnelse og slektskap til planeten.
Passasjerer
"Fobos-Grunt" (Grunt betyr jordsmonn) skulle egentlig ha vært skutt opp i oktober 2009, men ble utsatt så sent som 21. september, angivelig fordi det oppsto behov for ytterligere prøving. I midten av juli i år uttalte Vladimir A. Popovkin, den nylig tilsatte sjefen for Russlands nasjonale romorganisasjon Roskosmos, at oppskytningen skulle foregå i november. Så tidlig som 8. november har vært nevnt i mediene.
Med en oppskytningsvekt på 13 200 kg består "Fobos-Grunt" blant annet av en 590 kilograms landingsseksjon og et 215 kilograms returfartøy. En kinesisk passasjer, Yinghuo 1 (kan bety Ildflue, men er også et gammelt kinesisk navn på Mars), skal på egenhånd, fra kretsløp rundt Mars, drive studier av planetens miljø. En annen passasjer, en liten lukket beholder på returfartøyet, går under betegnelsen" LIFE" (av Living Interplanetary Flight Experiment). Den rommer ti arter mikroorganismer pluss litt jord med mikrober som i løpet av en tre års ferd skal vise hvordan de reagerer på forskjellige uvante forhold i rommet. Beholderen med innhold er utviklet og betalt av den amerikanske interesseorganisasjonen Planetary Society.
Hovedkontraktør for hele Fobos-Grunt er det russiske selskapet NPO Lavochkin, som har lang erfaring med romsonder.
200 gram
Noe over ti måneder etter oppskytningen fra Bajkonur i Kasakhstan vil "Fobos-Grunt", trolig i oktober 2012, gå inn i bane rundt Mars. Yinghuo 1, i form av en boks med sidekanter under 1 m og en vekt på 115 kg, blir separert for å drive sine undersøkelser i omkring et år fra en langstrakt Mars-bane.
Selve "Fobos-Grunt" vil studere Mars pluss månene Fobos og Deimos før en frakoblet landingsseksjon i februar 2013 forsiktig styrer seg ned på Fobos. Like etter begynner prøvesamlingsoperasjonene, som etter planen skal ta 2-7 dager. En robotarm benytter et arbeidsstykke der et rør kan deles for å danne et graveredskap. Når redskapet føres ned i overflaten og deretter lukkes, skal røret, med en innvendig diameter på 1,3 cm, inneholde prøvemateriale. Redskapet omfatter også en anordning som skyver materialet inn i en ganske liten, sylindrisk beholder. I beholderen finnes enkle instrumenter som vil bekrefte om prøveinnsamlingen har vært vellykket, og det skal tas bilder av graveområdet.
Gjennom 15-20 enkeltoperasjoner håper forskerne å samle bortimot 200 gram prøvemateriale. I tilfelle kommunikasjonssvikt vil det hele kunne gjennomføres automatisk.
Returen
Prøvebeholderen befinner seg i et rakettdrevet returfartøy på toppen av landingsseksjonen, men starten fra Fobos vil rett og slett skje med fjærer. På grunn av den lave massen er nemlig månens unnslipningshastighet bare 35-40 km/t, og dermed kan tenning av returraketten vente til det lille romfartøyet har nådd en sikker høyde. Landingsseksjonen vil fortsette prøveinnsamlingen et års tid, og for eksempel varme opp Fobos-materiale i en ovn slik at avgitte gasser kan analyseres. Sikker høyde blir dermed en avstand der eksosgassene fra returraketten ikke påvirker arbeidet på overflaten.
Selve returferden kan dessuten ikke innledes før Mars og Jorden igjen har en spesiell innbyrdes posisjon – som inntreffer i august 2013. Dermed kan prøveretur-beholderen være tilbake på Jorden i juli 2014.
Å lande på Fobos med en romsonde er en bragd. Gravitasjonen er så lav at sonden kan skytes opp igjen med en fjærmekanisme.
