Sirkler seg inn mot Merkur

Den innerste planeten i vårt solsystem er en liten steinverden som inntil nå ikke har vært godt utforsket. Til tross for at Merkur er den planeten som kommer tredje nærmest Jorden, har vi visst mer om planetene langt ute i solsystemet.

Årsaken er at Merkur befinner seg så nær Solen at den er meget vanskelig å studere. Men nå kan romsonden «Messenger» gi svar på en del av de vitenskapelige gåtene knyttet til den.

430 varmegrader.

Merkurs middelavstand fra Solen er bare litt over en tredjedel av Jordens, og planeten bades i sollys som er fra fem til elleve ganger kraftigere enn vi opplever på Jorden. Uten en merkbar atmosfære eller vann som kan regulere temperaturen, fyker varmen opp i 430 plussgrader om dagen og ned i 180 kuldegrader om natten.

Fordi Merkur er så nær Solen, kan planeten bare sees i kortere perioder fra Jorden. Fra våre breddegrader er den aldri synlig på helt mørk himmel. Sist den kunne sees, var i begynnelsen av januar. Neste gang blir i april; da kan Merkur sees lavt mot vest etter solnedgang. Nærheten til Solen i kombinasjon med at planeten er liten, gjør at selv de beste teleskopene på Jorden har problemer med å vise overflaten i detalj. Løsningen er derfor å sende romsonder som kan studere Merkur på nært hold.

Til Merkur.

Planeten er hittil blitt utforsket med to romsonder: «Mariner 10» i 1974–75 og «Messenger» fra januar 2008. Den europeiske romorganisasjonen ESA planlegger i samarbeid med Japan å utforske planeten med to sonder som skal skytes opp i 2013 og nå frem i 2019.

«Mariner 10» ga oss de første nærbildene av Merkur da den tre ganger på ett år passerte nær steinplaneten. På grunn av sondens bane kunne bare under halvparten av den kraterrike overflaten kartlegges, men bildene viste mange likhetstrekk med Månen. Observasjonene reiste flere spørsmål: Planeten så blant annet ut til å ha krympet, og kjernen er antagelig størknet, men meget stor og jernrik. Likevel har Merkur et betydelig magnetfelt. Hos andre planeter skyldes magnetfeltene bevegelser i de flytende steinmassene i kjernen. Hva kan årsaken være hos Merkur?

I august 2004 ble NASAs romsonde «Messenger» sendt ut på vei mot Merkur, som den første gang passerte i januar 2008, deretter i oktober. Flere nye nærpasseringer vil følge, og i 2011 skal «Messenger» gå inn i bane rundt planeten og gjennomføre detaljerte undersøkelser av blant annet Merkurs merkelig høye tetthet, den geologiske aktiviteten, årsaken og strukturen til magnetfeltet og egenskapene til jernkjernen. I tillegg skal det letes etter is ved polene, der det er mulig at is kan overleve nede i kratre der sollyset aldri når inn. Forskerne vil også lete etter kilden til Merkurs svært tynn atmosfære.

Edderkoppkratre.

Men de første nærpasseringene har allerede gitt oss fantastiske nye bilder og data. De viser blant annet merkelige kratre, mørke flekker, vulkanske sletter og rynker. Merkur ser ut til å ha krympet omtrent 1 kilometer siden den ble til, antagelig fordi den har kjølnet siden den ble dannet for omkring 4,6 milliarder år siden.

Merkur har et gigantisk lavereliggende område, Caloris-bassenget. Observasjonene fra «Mariner 10» antydet at diameteren kan være ca. 1300 kilometer. Bildene viser at diameteren er hele 1550 kilometer. Slettene inne i Caloris er lysere enn slettene utenfor området. Vi vet ikke hva som er årsaken, men kanskje førte gigantnedslaget som laget Caloris-bassenget, til at materiale dypt nede under overflaten trengte opp og bidro til den lavaen som dannet sletten. Det lyse materialet kan også ha kommet fra vulkansk aktivitet som har funnet sted etter nedslaget.

Atmosfæren lekker.

Merkurs uhyre tynne atmosfære er vanskelig å registrere, men ett av instrumentene til «Messenger» viste en 40000 kilometer lang hale av natriumatomer som strekker seg vekk fra Solen. Atmosfæren består ellers av blant annet hydrogen, helium, oksygen og kalsium. Atmosfæren er ikke stabil; hele tiden lekker den ut i rommet, men blir erstattet av gasser blant annet fra solvinden, overflaten og kometer som en sjelden gang treffer planeten.

Magnetfeltet hadde endret seg lite siden «Mariner 10» besøkte Merkur 34 år tidligere. Men mer detaljerte studier av dette kan vi først få når «Messenger» er i fast bane rundt planeten.

Den videre utforskningen vil blant annet gi svar på hvorfor Merkur er så tett, selv om den er liten. Fordampet planetens lettere, ytre lag da Solen i en overgangsfase varmet mye sterkere enn nå, rett etter at solsystemet ble til? Hva er kilden til Merkurs magnetfelt?

I tillegg vil «Messenger» sikkert gi oss en mengde spektakulære bilder og observasjoner som vil forandre vår forståelse av denne planeten og antagelig også hvordan solsystemet ble til.

Ny serie om solsystemet vårt. I dag om planeten Merkur.