Fem stoler er plassert rundt bordet på vesle rom 263 i Oslo tinghus. Her er ingen skranker, ingen svarte kapper. Dommeren stiller i vennlige sommerfarger - og er slett ingen dommer. Denne onsdagen er Kristin Kjelland-Mørdre megler. En hjelpende, jovial person som skal få to parter til å snakke sammen, finne en løsning. Ingen "Retten er satt!", men "Godmorgen, fint at dere vil komme hit!"I rom 263, og etter hvert med særmøter i det tilstøtende rommet 265, foregår det denne dagen en rettsmegling. Et forsøk på å løse konflikter utenfor og før rettssalen, et forsøk på å spare tid, penger og ressurser. Dessuten et iherdig forsøk på å spare mennesker for de røffe opplevelser som kan vente i en rettssal. Her er mye å vinne, både for mennesker og system.

Ikke straffesaker.

Og, nei, dette er ikke et møtested for overgriperen og offeret. Straffbare handlinger er ikke gjenstand for megling i domstolen, de skal som før pådømmes i rettsmøte. Det er i de mange sivile sakene domstolene tilbyr megling; konflikter i arbeidsliv, familie, forretningsliv, naboskap m.m. I utgangspunktet egner alle saker seg for megling - hvis partene ønsker det. Uten vilje til å finne løsninger er meglingen hensiktsløs. - En rettssak kan være brutal. Og et brudd med arbeidsgiveren er i utgangspunktet tøft, du er "alene mot røkla", det gikk hardt inn på meg. Jeg var ikke i tvil om at jeg ønsket megling. Og resultatet ble veldig bra, vi fant en løsning, sier Janne Texmon. Som for et par år siden altså havnet i en konflikt på jobben. De påfølgende møter med ledelsen førte ikke frem, og Texmon tok ut stevning mot arbeidsgiveren for usaklig oppsigelse. Partene fikk tilbud om megling fra domstolen, begge takket ja. Alternativet var en hovedforhandling og dom. - Når man møter i rettsbygningen, med dommer til stede, tror jeg alvoret preger partene mer. Dommeren er en tredje instans som gir råd og vink, sier Texmon, som forklaring på hvorfor meglingen lyktes.

Mye å spare.

På få timer fant de to partene frem til en løsning. Ved lunsjtid kunne partene - og megleren/dommeren - signere avtalen. Dyre saksforberedelser ble unngått, advokathonorarene skrumpet, vitner slapp å møte. Domstolen fikk en sak mindre å administrere og gjennomføre, og dommeren fikk frigjort tid (bl.a. er domsskriving tidkrevende).- Rettsmeglingen har bidratt til å løse saker som tilsynelatende er helt fastlåste. Iblant er jeg overrasket selv, jeg vet faktisk ikke helt svaret på hvorfor meglingen lykkes, sier Bernt A. Nakken, Oslo-advokat med lang erfaring i megling. Som ikke kan se noen felter der megling ikke kan benyttes. Han har stor tro på ordningen. - De enorme personlige belastningene ved en rettssak reduseres. Og med vesentlig mindre forberedelser reduseres kostnadene. For alle som må betale selv, er dette viktig. I en megling bærer partene vanligvis sine egne omkostninger med mindre meglingen fører til en annen løsning. I verste fall kan det dreie seg om drøyt 50 000 kroner. Ved en rettssak risikerer man å måtte betale også motpartens omkostninger, det kan fort bli flere hundretusener, sier Nakken. Som særlig steller med arbeidsrett og anslår at rundt 80 prosent av de sakene han har, nå går til megling. - Som jo må bety at advokatene mister inntekter?- Jeg håper ikke dette betyr noe. Vår oppgave er å løse saker, ikke skape dem, sier Nakken. Som fra sitt ståsted ser kun én ulempe, nemlig at man risikerer å kaste bort tid når meglingen strander.

Tilbaketrukket.

Advokatene skal ved megling ha en mer tilbaketrukket rolle enn ellers. Det er nemlig partene selv som skal være i fokus. De skal redegjøre for sin sak, komme med forslag til løsninger, forholde seg til motpartens forslag.- Noen er kanskje litt nølende i starten. Det kan også være en intens stemning, iblant med følelsesutbrudd. Men de fleste får sagt sitt, og megleren skal bidra til å etablere et godt forhandlingsklima. Den uformelle atmosfæren er viktig, sier Kristin Kjelland-Mørdre. Som tingrettsdommer har hun i flere år ivret for meglingen, bl.a. ved å undervise dommere og skrive en håndbok om temaet. En ny rolle venter nemlig dommeren når kappen tas av; han eller hun er jo slett ikke dommer.- Vi skal være ansvarlige for prosessen, ikke for løsningen. Vi skal hjelpe partene til å forstå hverandres synspunkter, bli kreative og semulighetene for løsninger. Noen skisser etc. skal ikke legges frem av dommeren. Det er viktig å etablere tillit mellom parter og megler, sier Kristin Kjelland-Mørdre. Som i løpet av de få timene meglingen vanligvis varer, går fra rom til rom. Til særmøter dels med den ene parten/advokaten, dels med den andre. Megleren har taushetsplikt.- Det gir trygghet, folk blir åpne, sier Kjelland-Mørdre.- Hva er viktigste hinder for løsning?- Urealistiske forventninger om hva man kan oppnå hos motparten. Noen ønsker å få 100 prosent rett. Hvis det skal bli en løsning, må man gi noe. Begge parter kan være sikre på å vinne når de ber retten om en dom, men én må jo tape. I en megling kan begge vinne, sier Kjelland-Mørdre.Hvordan det gikk i rom 263? Trolig ganske bra. Saken, uenighet om en kontrakt, er i skrivende stund ikke avsluttet. I meglingsmøtet fant partene frem til en felles plattform for løsning, og de bruker dagene nå til å prøve å bli enige. Megleren har god tro på dette og snakker om "en reell løsningsvilje". Slik det ofte viser seg å være.