I løpet av 60 år har Israel utviklet seg til å bli en høyteknologisk stormakt. Også vår viten om det som skjedde da staten ble opprettet, har gjennomgått store forandringer.
Når israelerne i dag skuer tilbake på statens tilblivelse, vil de se et ganske annet bilde enn det som ble tegnet for 60 år siden. På vesentlige punkter er det også annerledes enn det som var gjengs frem til begynnelsen av 1980-årene. Årsak: En liberal israelsk politikk for frigivelse av graderte dokumenter, kombinert med en generasjon av historikere som har visst å utnytte dette materialet.- Mesteparten av de politiske og militære dokumentene er frigitt. Vi vet mer eller mindre hva som skjedde, sier Tom Segev, en av disse historikerne. Oppstyr.
Boken, 1949: ha-Yisré elim ha-rishonim (1949: De første israelere), vakte betydelig oppstyr da den kom ut våren 1984. Her slo Segev sprekker i det bilde israelerne hadde av seg selv og sine nære omgivelser. Dette var et bilde som de var innpodet med fra barnsben av, men som ikke stemte helt overens med de dokumentene myndighetene nå begynte å frigi.Her fikk for eksempel den jevne israeler vite at arabernes motstand mot en fredsløsning ikke var så bastant som de hadde trodd. At Israels forsøk på å trekke til seg så mange immigranter som mulig, hadde sammenheng med behovet for arbeidskraft og soldater. Og at deres ledere ikke var fullt så idealistiske og uegennyttige som de hadde trodd.Ikke minst beskrev dokumentene hvordan det i perioden omkring Israels tilblivelse pågikk en masseplyndring av arabisk eiendom, etter at araberne først var jaget på flukt. Bare fra byen Lydda - hvor Israels hovedflyplass i dag ligger - "fraktet hæren ut 1800 lastebillass" med tyvegods, fremgår det av referatet fra et ministermøte i november 1948.
Nye avsløringer.
Tom Segev var først ute, men fikk snart følge av andre. Hva er det så vi nå vet om omstendighetene omkring Israels tilblivelse som var mer eller mindre ukjent den gang?- Vi vet at vi seiret under krigen i 1948-49 fordi vi var sterkere, hadde bedre våpen og var bedre organisert. Vi ble opplært til å tro at vi var de få mot de mange, forklarer Segev og betegner dette som "sprøyt". I enkelte sammenhenger hadde israelerne også flere mann i felten enn araberne, og de var fremfor alt bedre trent, sier han.Historikerne har også dokumentert langt flere overgrep mot araberne under denne krigen enn hva som opprinnelig var kjent. Og de har påvist hvordan omkring halvparten av de hundretusener palestinere som flyktet i disse årene, ble drevet ut av israelske styrker.Det skal sies til Israels ros at den nye historiske kunnskapen gradvis har vunnet plass i den offentlige debatt, foruten i skolebøkene. Dette betyr ikke at alle er enige om alt. Fortsatt pågår det en heftig debatt. Det beste eksempelet er den akademiske striden om hvorvidt utdrivelsen av palestinere i 1948-49 var ledd i en bevisst plan, eller om den skjedde i stridens hete, slik Segev tolker arkivene.
Suksess.
Ikke bare fortiden, men også samtiden har selvsagt utviklet seg med stormskritt gjennom disse 60 årene. Fra å være en fattig, liten stat der jordbruket spilte en vesentlig rolle, er Israel i dag blitt et moderne og avansert velferdssamfunn - tross sine mange problemer, ikke minst en svært skjev inntektsfordeling og utbredt fattigdom.- Når vi skuer tilbake til der vi startet i 1948, er Israel så absolutt en av vår tids store suksesshistorier, fremholder Uri Dromi, som er direktør for kultursenteret Mishkenot Shaananim i Jerusalem. Blant annet nevner han den industrielle utviklingen - godt over 100 israelske selskaper er i dag notert på New York-børsen, og over 70 på teknologibørsen Nasdaq.Aller øverst på Dromis liste over suksesshistorier troner imidlertid gjenopplivelsen av det hebraiske språk og utviklingen av en usedvanlig rik israelsk litteratur. Identitet.
Tom Segev har et litt annet, men ikke så svært forskjellig syn på utviklingen. Ett av de siste kapitlene i hans bok om de første israelere dreier seg om "jakten på en nasjonal identitet".- Denne jakten er forlengst fullført, sier han nå. Israel har tatt imot millioner av innvandrere fra de aller fleste av verdens land. Og i prosessen er det utviklet en egen israelsk identitet.Det finnes en hel myriade av identiteter blant israelerne, påpeker Segev. Mange av innvandrerne har bevart skikker, ritualer, omgangsform, selv språket fra sine opprinnelige hjemland. Men de har alle ervervet en spesiell israelsk identitet. - Dette er kanskje den aller største suksessen, sier han.
Bygninger i sentrum av Jerusalem lagt i grus etter flyangrep i 1948.
