• De tre MR-bildene til venstre er hjernen under konsentrert meditasjon. de tre til høyre er tatt under ledig meditasjon hvor tankene får flyte fritt.

    FOTO: NTNU

Slik fungerer hjernen under meditasjon

Hvis man lar tankene vandre fritt, som på de tre MR-bildene til høyre, jobber hjernen mer med å bearbeide tanker og følelser enn når man mediterer på en mer konsentrert måte.

Mindfulness. Zen. Acem. Trommereise. Chakra. Buddhistisk og transcendental meditasjon. Det finnes en vrimmel av meditasjonsmetoder. Selv om utvalget er stort, er hensikten stort sett det samme: mer ro, mindre stress, bedre konsentrasjonsevne, større selvinnsikt og bedre bearbeiding av tanker og følelser.

Men hva skal en stresset stakkar velge? Og er meditasjon noe som fungerer bedre enn å bare slappe av? Hva sier forskningen? Veldig lite. I hvert fall fram til nå.

Ledig eller konsentrert meditasjon?

De ulike meditasjonsteknikkene kan deles inn i to hovedgrupper:

Den ene retningen kalles konsentrert meditasjon. Her skal den som mediterer ha oppmerksomheten konsentrert om en bestemt tanke eller om pusten, og så holde andre tanker unna.

Den andre retningen kalles ledig meditasjon. Her kan den som mediterer riktignok ha et fokuspunkt, det kan være en meditasjonslyd eller egen pust, men utover dette skal tankene få vandre som de vil. Mange moderne meditasjonsmetoder har en ledig utførelse.

Nå har et forskerteam ved NTNU, Universitetet i Oslo og University of Sydney, Australia, forsøkt å finne ut hvordan hjernen fungerer ved bruk av henholdsvis ledig og konsentrert meditasjon.

– Ingen vet helt hvordan hjernen fungerer når man mediterer. Derfor ville jeg forske på dette, sier Jian Xu. Han er lege ved St. Olavs Hospital og forsker ved Institutt for sirkulasjon og billeddiagnostikk ved NTNU.

MR av hjernen under konsentrert meditasjon

FOTO: NTNU

MR-testet

14 personer med lang erfaring fra den norske Acem-teknikken ble derfor testet i en MR-maskin mens de brukte de to ulike mentale meditasjonsteknikkene: ledig meditasjon og en kontrollaktivitet hvor de konsentrerte seg.

Forskerteamet ønsket å teste personer som er vant til å meditere, fordi dette ville føre til færre misforståelser om hva testpersonene faktisk skulle gjøre mens de lå i MR-maskinen.

Resultatet ble nylig publisert i tidsskriftet «Frontiers in Human Neuroscience»:

MR av hjernen under ledig konsentrasjon

FOTO: NTNU

  • Når testpersonene utførte konsentrert meditasjon, var aktiviteten i den delen av hjernen som bearbeider tanker og følelser mindre enn ved ledig meditasjon.
  • Ledig meditasjon førte til større aktivitet i denne delen av hjernen enn når personene bare hvilte.
  • Forskjellen var markant.

Et sted for hjernen å hvile

– Jeg ble overrasket over at aktiviteten i hjernen var størst når tankene fikk vandre som de ville, fremfor når hjernen jobbet med å være konsentrert, sier Xu.

Når man slutter å gjøre en bestemt oppgave, og egentlig ikke gjør noe spesielt, øker hjerneaktiviteten i området som bearbeider tanker og følelser. Og det var dette området, kalt hvilenettverket, som var mest aktivt under ledig meditasjon.

Gir et større spillerom i hjernen

– Studien peker i retning av at ledig meditasjon fører til et større spillerom for bearbeiding av minner og følelser, enn om man utfører konsentrert meditasjon, sier Svend Davanger, hjerneforsker ved Universitetet i Oslo, og medforfatter av studien.

– Det vi vet om dette området i hjernen, er at det har sin høyeste aktivitet når vi hviler. Det representerer en slags grunnmodus, et hvilenettverk, som overtar når ytre oppgaver ikke krever all vår oppmerksomhet.

- Det er derfor bemerkelsesverdig at en mental oppgave som ledig meditasjon gir enda høyere aktivitet i dette nettverket enn vanlig hvile gjør, sier Davanger.

Forskernes meditasjon

Forskerne i teamet bak studien utøver ikke meditasjon selv, bortsett fra tre av dem: professorene Are Holen og Øyvind Ellingsen ved NTNU, og professor Svend Davanger ved Universitetet i Oslo som alle praktiserer Acem-meditasjon  .

Acem-meditasjon er en såkalt ledig meditasjonsteknikk.

Davanger mener at god forskning i dette tilfellet er avhengig av team som kombinerer egen erfaring med meditasjon med en kritisk holdning til metoder og resultater.

– Meditasjon er en aktivitet som utøves av millioner av mennesker. Derfor er det viktig at vi finner ut hvordan dette egentlig virker. De siste årene har det internasjonalt vært en sterk økning av forskning på feltet, og det er flere prestisjefylte universiteter i USA som bruker store penger på dette. Da synes jeg det er viktig at vi i Norge også er aktive, sier Davanger.

Les også:

Forskning: Meditasjon virker mot depresjoner  

Yoga fra India til Wall Street

 

Les også

Kommentarfeltet støtter ikke IE8. Vennligst oppgrader eller bruk en annnen nettleser.
Debatten vil bli moderert i ettertid.