Utskrift er sponset av InkClub InkClub

Slik kan stamceller brukes

Forskning rundt bruk av stamceller fra voksne personer i behandling av pasienter er allerede i gang. Her er noen eksempler, basert på tilgjengelig faglitteratur.

Hjerteinfarkt
I dag gjøres, også i Norge, de første kontrollerte kliniske forsøk i behandling av pasienter med blod- og blodkardannende stamceller fra benmarg. Det testes ut om disse stamcellene kan reparere hjertemuskulatur etter hjerteinfarkt og danne nye blodårer hos pasienter med dårlig blodsirkulasjon i leggene ("røykelegger"). Virkningsmekanismene er ennå ikke kjent, men foreløpige data tyder på at dette virker, i alle fall på kort sikt.

Transplantasjoner
Stamceller (mesenkymale stamceller, MKS) kan dyrkes fra celler i blant annet benmarg. Foreløpige resultater tyder på at MKS kan bidra til dannelse av ny benmargsfunksjon etter transplantasjon av bloddannende stamceller, og at cellene kan hemme frastøtingsreaksjoner ved transplantasjon. Det foregår en rekke studier av hvordan MKS kan modnes til benceller og bruskceller. Enkelte forsøk gjøres allerede i ortopediske operasjoner for å hjelpe til i helbredelse av brusk- eller benskade.

Stamceller fra fettvev
Det er nylig vist at fettvev har et betydelig reservoar av stamceller, kanskje adskillig flere celler enn benmargen. Det er igangsatt et betydelig arbeid for å undersøke egenskapene til disse stamcellene, særlig med tanke på hvilke utviklingsmuligheter cellene har.

Insulinproduserende celler
Studier i dyrkning av insulinproduserende celler fra ulike typer stamceller er lovende, men det gjenstår et betydelig arbeid før dette eventuelt kan brukes i behandling av pasienter.

Hele organer
Det er en rekke studier i dag som indikerer at det er mulig å fremdyrke hele organer eller organkomponenter fra stamceller eller kombinasjoner av ulike typer stamceller. Slike organer eller organkomponenter fremdyrkes ofte i eller på en tredimensjonal "scaffold" (skjelett) av biodegraderbart materiale. Ulike typer stamceller eller datterceller tilsettes på en slik måte at sluttproduktet blir så likt et organ som mulig. Dyreforsøk viser at enkelte slike organer kan fungere, i hvert fall en kort tid. Også her er det langt frem før pasienter kan ha nytte av dette.
Kilde: Seksjonsoverlege Torstein Egeland.

Les også

Siste fra seksjon

Dagens eAvis

Aftenposten eAvis

Kjøp dagens eAvis

Les mer