Store oppgaver står i kø

Ingen entusiasme. Ingen store valgmøter. Ingen inngående debatter om de mange store politiske sakene.

–Folk bryr seg rett og slett ikke, sier Uri Dromi, en tidligere regjeringstalsmann.

–Velgerne legger for dagen en slående likegyldighet, fremholder den politiske analytikeren Arnon Regoler.

Uengasjert.

Få land kan normalt måle seg med Israel når det gjelder politisk engasjement og heftig meningsutveksling. Men dette valget later til å representere et klart unntak, til tross for at problemene hoper seg opp: Konflikten med palestinerne, økonomisk krise, vannmangel, kriminalitet, minoritetsspørsmål, religionsstrid.

En rask tur langs gågaten Ben Yehuda i sentrum av Jerusalem bekrefter inntrykket av at politikerne denne gangen ikke har klart å tenne noen begeistring blant velgerne.

–Hva valget handler om?

Eli Verdi må tenke seg om, der han sitter ved inngangsdøren til sin tobakksforretning.

–Mest om økonomien, skulle jeg tro. Men dette har vært lite fremme i valgkampen. Da er det lettere for politikerne å snakke om sikkerhet, sier 43-åringen.

Samtidig mener han at israelsk politikk fortsetter en høyredreining som har pågått i halvannet tiår. På spørsmål om hvem som blir Israels neste statsminister, svarer han uten å nøle: –Bibi Netanyahu. Både ifølge meningsmålingene og ut fra hva jeg hører folk snakke om.

«Penger».

Litt lenger oppe i gågaten sitter paret Aviad og Sivan Zadok ved et bord foran sitt lille gatekjøkken.

–Alt handler om penger, om hvem som skal klare å kare til seg mest mulig, mener de to 26-åringene. Og de er skjønt enige om hva som burde ha vært de viktigste sakene under valgkampen:

–Fremfor alt fredsarbeidet. Og dernest kamp mot fattigdommen, sier Aviad, mens hans Sivan reiser seg for å betjene et par kunder.

Selv akter han ikke å stemme, dertil har han for liten tillit til politikerne: –Alle er bare ute etter å mele sin egen kake, hevder han.

Også Aviad har svar på rede hånd når vi spør om hvem som blir Israels neste statsminister: –Jeg beklager å måtte si det. Men det blir Bibi.

Uvisshet.

Dette later da også til å være den vanlige oppfatningen blant Israels politiske eksperter: Det høyreorienterte Likud-partiet under ledelse av Benjamin «Bibi» Netanyahu kommer til å erobre flest mandater og overta regjeringsansvaret.

Men kanskje ikke. For dette valget preges fremfor alt av uvisshet.

De siste meningsmålingene gir Likud et forsprang på to til tre mandater foran sentrumspartiet Kadima, som ledes av utenriksminister Tzipi Livni. Men de samme målingene tyder på at kanskje hver fjerde velger så sent som søndag ennå ikke hadde bestemt seg. Denne velgergruppen kan med andre ord avgjøre hvem som skal erobre inntil 30 av de tilsammen 120 plassene i nasjonalforsamlingen (Knesset).

Forfall.

De to politiske ekspertene Uri Dromi og Arnon Regoler forklarer velgernes manglende entusiasme på hver sin måte, uten egentlig å være uenige.

Ideologiene har forfalt, mener Dromi og påpeker at så sent som i midten av 1980-årene ble velgerne stilt overfor to klare alternativer, representert ved datidens to største partier.

Både Likud og Det israelske arbeiderparti hadde omkring 40 plasser i Knesset. Arbeiderpartiet var sosialdemokratisk og gikk inn for en diplomatisk løsning på konflikten med palestinerne. Likud sto for en liberalkonservativ økonomisk politikk, men var tilhenger av en langt steilere sikkerhetspolitikk.

–I dag er de store partiene nesten blottet for ideologi, de er ikke stort mer enn apparater for å oppnå politisk makt, sier Dromi, som nå er direktør for kulturinstitusjonen Mishkenot Shaananim.

Taburetter.

–Kandidatene for de ledende partiene gir inntrykk av at dette valget kun dreier seg om en omfordeling av taburetter, at de tar sikte på å dele makten med hverandre i en ny regjering. Dette er noe velgerne har oppfattet, mener Regoler, en tidligere reporter i avisen Haaretz.

Det klare unntaket er Avigdor Lieberman, som leder det høyreradikale partiet Israel Beitenu (Israel vårt hjem).

Lieberman er tilhenger av å føre en hard politikk overfor palestinerne. Tidligere har han foreslått at Israel skal bombe kontorene til de palestinske selvstyremyndighetene i Ramallah på den okkuperte Vestbredden. Nå går han inn for at Israel skal kvitte seg med så mange av sine arabiske innbyggere som mulig, en gruppe statsborgere som utgjør omkring en femtedel av befolkningen.

Klar tale.

I motsetning til sine rivaler i Arbeiderpartiet, Kadima og Likud har Lieberman ført usedvanlig klar tale i valgkampen. Og hans synspunkter har vunnet gjenklang.

–Israel er for oss jøder. Bare for oss. Vi vi ikke ha noen andre her, sier Roni Valensi, som dumper ned på en stol utenfor Aviad og Sivans gatekjøkken.

–Araberne er bare ute etter å ødelegge oss og landet vårt. De har ingenting her å gjøre, hevder den 21 år gamle selgeren.

Etterhvert som konflikten med palestinerne er blitt tilspisset, er slike holdninger blitt stadig mer stuerene i Israel. Derfor er det heller ikke overraskende at det nettopp er Avigdor Lieberman som later til å ha tjent mest på Israels tre uker lange krig mot islamistorganisasjonen Hamas på Gazastripen.

Ifølge meningsmålingene ligger Israel Beitenu an til å øke sitt mandattall fra 11 til 18. Men først skal altså velgerne si sitt. De av dem som i det hele tatt er interessert i å avgi stemme.