Striden om regnskogen

Denne striden fikk utviklingsminister Erik Solheim til å sette bremsene på da Verdensbanken skulle behandle et nytt lån til landet.Skogen utgjør en enorm ressurs for det lutfattige landet, men også potensielle kjempegevinster for vestlige selskaper som vil etablere seg i Afrikas grønne lunge.Årene med krig har hindret tømmerselskapene i å gjøre innhugg i regnskogen. Infrastrukturen er enten ødelagt eller har aldri vært der. Men nå ligger verdens nest største regnskog klar for hugg. Og for pygmeene er tømmerdrift en potensiell trussel mot liv og levemåte.

Regulerer.

Verdensbanken har siden 2002 hjulpet myndighetene med å regulere skogdriften. Av noen betraktet som en miljøets redningsmann, av andre som en sterk drivkraft for industriell tømmerhugst på bekostning av skogfolks rettigheter og miljøet.Bankens inspeksjonspanel startet i vår gransking av prosjektet etter en klage fra 12 lokale urfolksgrupper som mente at prosjektet ikke tok hensyn til at det bor pygmeer i hugstsonene. Dette er en av hovedgrunnene til at Norge reagerte.Prosjektansvarlig Giuseppe Topa i Verdensbanken mener tømmerdriften uansett har kommet for å bli. Risikoen er at det kan skje illegalt, uten sosiale og miljømessige hensyn.- Skogområdene er så store at det er umulig for en stat alene å ta vare på den. Skog er en global ressurs, og det globale samfunnet må betale for bevaringen. Vi prøver å styrke de svakes stemme, sier Topa.

Spekulanter.

Banken har stoppet spekulanter som skaffet billige konsesjoner på illegalt vis under krigen. Sammen med myndighetene har den trukket tilbake konsesjoner for et område på størrelse med Storbritannia. Man har også utarbeidet regler for driften. Blant annet skal 40 prosent av hugstavgiftene som selskapene betaler, gå direkte til lokalsamfunnene. Men i et land med omfattende korrupsjon er ikke teori alltid lik praksis. Allerede nå viser det seg at pengene ikke kommer frem til lokalsamfunnene. I tillegg er flere av de illegale konsesjonene blitt delt ut på nytt av myndighetene.