- Mye av undervisningstiden går med til helt andre ting enn å undervise i faget, sier professor i pedagogikk, Peder Haug, ved Høgskulen i Volda.Han baserer konklusjonen sin på et forskningsprosjekt som nylig er gjennomført i 27 klasser fordelt på første til fjerde klassetrinn. Seks forskere var flue på veggen i klasserommene for å observere hva som egentlig foregår i klasserommene. Og det kan være mye forskjellig.I gjennomsnitt går halvparten av skoletimene med til ting som spising, rydding, dobesøk, blyantspissing, venting på utstyr og lærer og håndtering av forskjellige forhold mellom elevene og mellom lærer og elev.

Kan forbedres.

Når alle disse ikke-faglige gjøremålene legges sammen, utgjør de tilsammen fra 30 prosent til opptil 70 prosent av en skoletime. I gjennomsnitt er det bare halvparten av en skoletime som brukes til faglig rettet undervisning.- Jeg synes det er lite. I enkelte klasser er der et stort potensial til forbedring på dette feltet, mener Haug.Forskerteamet som har gjennomført undersøkelsen understreker likevel at resultatet må betraktes på minst to ulike måter: Det er ifølge professor Peder Haug ikke bare negative sider ved å bruke undervisningstiden til andre ting enn det strengt faglige.- I mange tilfeller er jo disse gjøremålene helt nødvendige. Samtidig så gir de også elevene en introduksjon til en del mellommenneskelige aspekter ved livet, som spesielt er viktig i det første klassetrinnene, mener Haug. Han tror derfor det er få som ønsker seg det ekstreme alternativet: Jerndisiplin med full fokus om faget i samtlige 45 minutter.

Venter på læreren.

Undersøkelsen avslører imidlertid at det er mulig å gjøre skoletimene mer effektive. Tiden forsvinner nemlig ikke bare til spontane og uforutsette situasjoner som oppstår i elevmassen. Også enkelte lærere må ta skylden for at timene ikke er så lange som de skal være. - Ved noen skoler er det kultur for å være klar i klasserommet når det ringer inn til ny time. Ved andre skoler drøyer de det til noen minutter ut i timen, forteller Peder Haug.For å illustrere hvordan lærernes selvdisiplin på dette området kan innvirke på undervisningstiden, har Peder Haug gjort følgende regnestykke: Dersom en elev opplever at lærerne kommer syv minutter for sent til hver eneste time fra 1. til 10. klasse, så mister eleven totalt 79 800 minutter. Disse minuttene utgjør 1773 skoletimer, som tilsvarer mer enn det samlede tallet på norsktimer en skoleelev skal gjennom i grunnskolen.- Dersom lærerne alltid hadde vært på plass i klasserommet når timen starter, så vil vi oppnå en langt større effekt enn om vi la til en ekstra time på timeplanen, mener Haug.

Tilpasset.

Tidsbruken er imidlertid bare én side ved flue-på-veggen-prosjektet til forskerne i Volda. De har også sett på hvordan lærerne makter å tilpasse undervisningen til elevenes ulike behov. Funnene er til dels overraskende, konkluderer de.- Vi har funnet mer tilpasset opplæring enn det som er blitt dokumentert tidligere, sier Peder Haug - og forklarer det med at undervisningsmåter som man har antatt ikke samsvarer med kravene til tilpasset undervisning, likevel kan fungere slik. Et eksempel er kateterundervisningen:- Kateterundervisning blir vanligvis ikke sett på som tilpasset undervisning, men vi har sett at mange lærere klarer å gjennomføre det på en måte som treffer alle elevene.Resultatene er ifølge Peder Haug så spennende at de nå, med støtte fra forskningsrådet, går i gang med en mer omfattende undersøkelse neste skoleår. Da skal de være flue på veggen i både tredje-, sjette-, og niendeklasser - for å sammenligne forholdene i klassene. Og Peder Haug tror de får et korrekt bilde av det som skjer i klasserommene.- Lærerne kan kanskje klare å lure oss i en time eller to, men ikke i to uker. Tilbakemeldingene har også vært at de fort glemmer at vi er til stede.