• Sonden Hayabusa brakte hjem støv fra asteroiden Itokawa.

    FOTO: AP

Toppsakene fra forskning 
i året som gikk

HIV-medisin, partikler over fartsgrensen og genspor til vår felles fortid var noen av de viktigste forskningsresultatene i 2011.


Internasjonale tidsskrifter, magasiner og aviser har oppsummert 
hva de mener var de viktigste 
forskningsnyhetene i året som gikk.

De fleste av nyhetene er fra naturvitenskap, medisin, romfart og arkeologi.

Mest pondus har det vitenskapelige tidsskriftet Science. Magasinet fremhever oppdagelsen av at HIV-behandling med såkalte antiretrovirale medisiner (ARV) også virker forebyggende mot spredning av HIV-smitte. 
Resultater fra ni ulike land satte et punktum for debatten om slike medisiner kan ha en dobbelteffekt, både som behandling av viruset i den enkelte pasienten og som et hjelpemiddel til å redusere smitteoverføring. 
Svaret var et tydelig ja. Så tydelig at forsøkene måtte avbrytes slik at alle involverte kunne nyte godt av behandlingen.

Les også

Vi kjenner i dag mer enn 50 millioner kjemiske stoffer, hvorav noen tusen finnes i produktene på apoteket, skriver kronikkforfatterne.

Kjemiens betydning for folkehelsen

De positive resultatene av kjemisk forskning og innovasjon ser vi overalt i samfunnet.

Studien ble ledet av aidsforsker Myron Cohen ved University of North Carolina i USA. Resultatene fikk lite oppmerksomhet i Norge da de kom.

Et annet viktig gjennombrudd i 2011 var, ifølge Science, at det japanske romfartøyet Hayabusa greide å hente med seg støv fra asteroiden Itokawa.

Analyser av støvet ga forskerne ny kunnskap om hvor meteorittene som faller ned på jorden, kommer fra.

Sex med de andre

Takket være at noen av våre stamfedre eller -mødre dypt nede i slekten hadde sex med andre typer mennesker, lever noe av arvematerialet til disse andre videre i oss. I 2011 ble genmarkører fra de såkalte denisovanerne påvist i nålevende folkegrupper i Asia og Australia, og funnet er med på Science-listen.

Denisovanerne er en utdødd mennesketype som hittil bare er kjent fra funn i en hule i Russland.

De nye resultatene tyder på at denisovanere kan ha hatt en vid utbredelse i Asia, og levd samtidig med at den første utvandringsbølgen av moderne mennesker fra Afrika nådde Asia.

Andre saker utpekt av Science som gode kandidater til årets gjennombrudd, er oppdagelsen av jomfruelige gasskyer i verdensrommet fra universets barndom, ny kunnskap om plantenes fotosyntese, kartleggingen av menneskets individuelle bakterieflora og en mulig ny malariavaksine.

Nye planeter

Samme tidsskrift påpeker også at forskere som studerer eksoplaneter – fremmede planeter utenfor vårt solsystem – hadde et jubelår i 2011 med nye funn basert på data fra NASAs teleskop Kepler.

Les også

Sist på listen til Science står utvikling av nye typer zeolitter – aluminiumsilikat med en spesiell krystallstruktur som brukes i alt fra vaskepulver til kattesand – og ny kunnskap om aldring i kroppens celler.

Tidsskriftet Nature er like velrenommert som Science, men har ikke på samme måte satt opp en liste over årets vitenskapelige gjennombrudd i 2011. Noen hint om hva som var viktigst, gis likevel i årskavalkaden.

Pladask og suksess

Her peker redaksjonen på fiaskoen under oppskytningen av NASAs Glory-satellitt i mars som en trist begivenhet i 2011. Samme måned nådde NASAs Messenger-sonde planeten Merkur og etablerte kretsløp rundt den.

NASA sendte også ut romfartøyet Juno mot Jupiter. Russerne feilet stygt med sin sonde til Mars-månen Phobos. NASA lyktes imidlertid med å sende av gårde sin Curiositiy-ekspedisjon med kurs for selve planeten Mars.

Nature-redaksjonen mener også at kartleggingen av genomet til en avdød australsk aboriginer er en viktig kilde til ny kunnskap om menneskenes vei ut av Afrika. Resultatene støtter de som mener at Asia ble befolket i flere bølger gjennom de siste 100 000 år.

Innenfor medisin peker Nature blant annet på både oppturer og nedturer for dem som håper på at stamceller skal revolusjonere medisinske behandlingsmetoder.

Jordskjelvet, tsunamien og problemene ved atomkraftverket Fukushima i Japan preget året i det internasjonale nyhetsbildet og i forskningsnyhetene. Det samme gjorde den arabiske våren, budsjettkrise i USA og det økonomiske tilbakeslaget i Europa.

Magasinet Scientific American peker på alt dette og at USA la ned både romfergeprogrammet sitt og partikkelakseleratoren Tevatron.

Ferten av Higgs

Med Tevatron ute av dansen står europeernes Large Hedron Collider (LHC) ved CERN uten en nordamerikansk konkurrent i jakten på Higgs-partikkelen.

Foreløpige resultater mot slutten av året kan tyde på at fysikerne ved CERN har fått ferten av noe som kan være Higgs.

Det var imidlertid en annen type partikler – nøytrinoene – som tok oppmerksomheten da de skal ha brutt fysikernes fartsgrense ved å rase i mål fortere enn lysets hastighet.

Les også

Forskere har sett tegn til «Guds partikkel»

Forskerne ved CERN-senteret i Sveits har sett det de tror er spor av Higgs boson. Men de kan fortsatt ikke bevise at den fins.

Påstanden er så langt møtt med interessert skepsis fra fysikere verden over. Partiklene var sendt ut fra CERN og fanget opp i INFN Gran Sasso Laboratory i Italia.

Scientific American noterer seg også at maskinen vant over mennesket. IBMs Watson-computer slo i hvert fall to av tidenes skarpeste deltagere i den amerikanske versjonen av kunnskapsprogrammet Jeopardy! Watson rommer en mengde ulike funksjoner en datamaskin kan ha, og er bygd for å konkurrere med menneskets evner når det gjelder å svare på spørsmål stilt i naturlig språk.

Orgasme og urfugl

Den britiske avisen The Guardian peker på gjennombrudd knyttet til vidundermaterialet grafen som en av de viktigste forskningsnyheter i 2011. Grafen kan brukes i alt fra smarte flatskjermer til billigere plast.

Avisen peker også på nye funn som tyder på at moderne mennesker har levd samtidig med neandertalerne i Europa over en lengre periode enn tidligere antatt.

Psykologen Barry Komisaruk la frem resultatet av at hjerneaktiviteten til skribenten Kayt Sukel ble undersøkt av en hjerneskanner mens hun fikk orgasme. Det var ikke lett å få orgasme inne i en hjerneskanner (MRI-maskin), fortalte hun, med det som må være et kraftig understatement.

Guardian tar også med at urfuglen Archaeopteryx muligens ikke var verdens første fugl likevel. Påstanden kom fra forskning ved Linyi University i Kina, basert på blant annet nye funn.

Les også:

Les også

Siste fra seksjon

Flere bilder

Antiretrovirale medisiner (ARV) virker også forebyggende mot spredning av HIV-smitte. Her behandles en HIV-smittet mann i Thailand.

Antiretrovirale medisiner (ARV) virker også forebyggende mot spredning av HIV-smitte. Her behandles en HIV-smittet mann i Thailand. FOTO: David Longstreath

To av tidenes skarpeste deltagere i den amerikanske versjonen av kunnskapsprogrammet Jeopardy måtte gi tapt for IBMs datamaskin Watson.

To av tidenes skarpeste deltagere i den amerikanske versjonen av kunnskapsprogrammet Jeopardy måtte gi tapt for IBMs datamaskin Watson. FOTO: Seth Wenig

Siste nytt