Trøtte og for sent til timen
Første time kan være skoledagens største utfordring for både lærer og elever. Mange sliter med å være på plass når den starter, andre har problemer med å gni søvnen ut av øynene.
AV:
Publisert:
Oppdatert:
- Min erfaring gjennom 34 år som lærer, er at stadig flere elever ikke møter frem til skolestart, forteller lærer Johnar Johnsen ved Kristiansand katedralskole.Tirsdag morgen var Aftenposten flue på veggen da det ringte inn til første time for klasse 2C ved Kristiansand katedralskole. Bare 15 av 29 elever ved den videregående skolen var på plass da geografitimen startet klokken åtte. Et kvarter senere var 24 elever på plass.- Skolen starter altfor tidlig. Jeg er nok et skikkelig B-menneske og skulle ønske at skolen startet først klokken ni. Da ville det vært lettere å ha kommet tidsnok, mener Synne Reychelt Føreland (17).
Forstyrrende.
I annenklassen i Kristiansand var det tydelig at forsentkommingen forstyrret undervisningen. I starten av timen måtte undervisningen stoppes flere ganger, og beskjeder gis på nytt. Først etter 15- 20 minutter var undervisningen kommet skikkelig i gang.- Jeg synes ikke at det å starte klokken åtte er for tidlig, men det kan være vanskelig å stå opp om morgenen, innrømmer Katrina Hansen-Tangen Harrison (16).Noen av elevene mener at det hadde vært lettere å komme seg på skolen til rett tid dersom første time hadde startet klokken ni. Men hvis konsekvensen hadde blitt at skoledagen hadde sluttet senere, så vil de heller ha det som nå.- Vi er så trøtte på ettermiddagen at det ikke er noen vits i å ha timer etter klokken tre på ettermiddagen. Da vil vi heller være på skolen fra klokken åtte, selv om det av og til er vanskelig å rekke det, sier venninnene Maria Lund (17) og Gina Håbesland (17). Begge jentene innrømmer at de av og til kommer for sent til skolestart, og de forteller at det kan være slitsomt å følge med i første timen. Noen fag er dessuten verre å ha i første time enn andre fag.- Matte er jo helt uaktuelt å ha første timen. Det er en dårlig start på skoledagen. Da sliter vi litt, forteller jentene.Kveldsarbeid.
Lærer Johnar Johnsen tror ikke en forskyvning av skoledagen hadde hjulpet noe særlig. Noen vil etter hans mening alltid komme for sent. Årsaken til forsentkommingen tror han i stor grad ligger i hva elevene gjør kvelden før.- Jeg tror at surfing og spill på Internett på kveldene, i tillegg til at flere elever jobber ved siden av skolen, må ta noe av skylden. Jeg har for eksempel elever som to dager midt i uken jobber etter skoletid og frem til klokken ni på kvelden. Det er klart at det fører til at de har mindre tid til skolearbeid, sier læreren.Elevene gir imidlertid ikke entydig blaffen i om de kommer til rett tid eller noen minutter for sent. Flere av de for sent ankomne elevene i Kristiansand innrømmer at det er flaut å komme for sent - selv om så mange gjør det.- Men jeg har egentlig ikke noen god forklaring på hvorfor jeg kom for sent. Det bare ble slik, sier Katrina Hansen-Tangen Harrison.Les også
Siste fra seksjon
-
Lite støtte til friske tenner
At tannpleie koster flesk, har mange fått erfare. Men mer offentlig støtte til norske tenner ligger fortsatt i det blå.
15 april 2012 23:38
10-15 prosent av menneskene er utpregede A-mennesker. De er våkne og velopplagte mellom klokken fem og syv om morgenen. Til gjengjeld går de til sengs i ti-tiden om kvelden.15-25 prosent er B-mennesker. De legger seg ikke før mellom midnatt og klokken to, og er sjelden klar for noe som helst før klokken ni om morgenen.De resterende 60-65 prosent er enten lett A, lett B eller noe midt imellom og klarer uten problemer en tidlig morgen tur eller å danse til den lyse morgen.
Kilde: www.helse.dk SØVNEN OG OSSSøvn reguleres i hovedsak av tre faktorer: hvor lenge vi har vært våkne (homeostatisk faktor), døgnrytmen (circadian faktor) og vaner/adferd. Mange av kroppens funksjoner følger en døgnrytme, det vil si en rytme som varierer med døgnet. Kroppstemperatur, aktiveringsnivå, utskilling av visse hormoner som for eksempel kortisol og melatonin, magesyreproduksjon og urinproduksjon er eksempler på slike funksjoner.Kjernensom genererer denne rytmen heter nucleus suprachiasmaticus (SCN), og er vår biologiske klokke. Kjernen har direkte forbindelse med øyets netthinne, og lysets effekt på døgnrytmen går gjennom denne forbindelsen.Lyset (dagslys eller kunstig lys) er den viktigste tidgiveren for
døgnrytmen
Kilde: Nasjonalt Kompetansesenter for Søvnsykdommer
Relaterte bilder
Synne Reychelt Føreland var blant dem som snek seg inn i klasserommet til 2C ved Kristiansand katedralskole etter at skoletimen hadde startet. - Skolen bør starte senere på dagen, mener hun. FOTO: ANDERS MARTINSEN

