Hver eneste kveld, ja, døgnet rundt, ringer de, mennesker som trenger hjelp, som behøver noen å snakke med. De vet hvor de kan ringe, de vet at noen alltid svarer i Kirkens SOS. 550 anrop pr. døgn, drøyt 210 000 i året. Og de siste årene også kontakt via nettet, i år registreres ca. 7000 nettmeldinger.Men én gruppe glimrer med sitt fravær: Mennene under 40 år. Mens kvinner i alle aldre ringer eller bruker nettet, og de eldre mennene ringer, gjør de yngre karene ingenting.Nei, de trenger vel ikke hjelp, da? De klarer seg vel selv? Ja, de fleste gjør det. Men samtidig taler statistikkene, de aller dystreste, om at behovet for hjelp er til stede. Selvmordstallene for unge menn er trist lesning. Flere dør i selvmord enn i trafikken, og flere menn enn kvinner velger å avslutte livet. Fagfolk er ikke i tvil: Også unge menn sliter.

90 prosent kvinner.

- De som ringer oss, er særlig 40-60-åringene, av begge kjønn. Her er menn og kvinner likt representert, 50/50. Da vi lanserte vårt nettilbud i 2003, fikk vi særlig kontakt med dem under 30.- Men her er det noe underlig; 90 prosent av dem som skriver til oss, er kvinner. Og denne andelen er forbausende stabil år etter år samtidig som antall henvendelser stiger, forteller Kåre Dag Mangersnes, rådgiver i Kirkens SOS.Konklusjonen er altså klar; tilbudet om hjelp når ikke frem.Men ellers er forholdene uklare og spørsmålene mange: Hvorfor skriver ikke unge menn? Er det en annen - og mer krevende - prosess enn å snakke? Kjenner de en utrygghet i møtet med viktige, personlige ting?Et svar - eller mottrekk - foreligger i disse dager. Et nytt nettsted har sett dagens lys, det har en klar målgruppe; unge menn. Ta Fem er navnet, eller tafem.no som det heter på nettsk. Fem er antallet "bokser" som tilbys, de er kalt "Hverdag", "Tankepeiler", "Quiz", "Fisk et smil" og "Fem fakta".

"Hverdagsøvelse

". - Vi vil senke terskelen. Å bruke Ta Fem er en slags hverdagsøvelse, vi håper å skape et rom for refleksjon. Vi stiller spørsmål, viser frem noen hverdagssituasjoner og dilemmaer, vi forteller at psykiske problemer er den vanligste diagnose på norske legekontorer. Og vi oppfordrer brukerne til å skrive det de tenker på akkurat nå, men de får ingen tilbakemelding.- Ta Fem er ingen plass for dialog, vi vil først og fremst sette i gang en prosess hos den enkelte, det kan hjelpe bare å formulere seg. Og så kan de, hvis de ønsker det, kontakte Kirkens SOS, sier Kåre Dag Mangersnes. Som går til formidlingsoppgaven med ydmykhet.- Å være synlig og tilgjengelig på nettet er en veldig krevende jobb. Men det er viktig å få frem positive stemmer i den store strømmen av søppel og selvmordshåndbøker som finnes ute på nettet. Derfor må vi prøve nye ting, nye kanaler. Og et likt tilbud, altså for kvinner og menn, er i praksis ikke et likeverdig tilbud, sier Mangersnes.Kirkens SOS opplever klare forskjeller på telefonisk og skriftlig kontakt. Når folk skriver, øker graden av alvor i innholdet. Mens fem prosent av innringerne tar opp temaet selvmord, gjelder dette hele 30 prosent av de skrivende.

Trygt å skrive.

- Det ser ut som om avstand skaper en trygghet, at kommunikasjonen blir mer direkte og ærlig. Det er tryggere å skrive "Jeg har lyst til å dø" enn å si det, man får ikke den umiddelbare og kanskje sjokkerende respons hos et annet menneske.- Ved å skrive, får både avsender og mottager tid til å reflektere. For oss er det viktig å få folk til å skrive; da kan tankeganger endres, sier Mangersnes. Han er spent på nettutviklingen fremover.- Terskelen for å møte oss må være lav, så folk kan få respons tidlig i prosessen. Menn kan tro at de er alene om å slite med psyken, men det er de altså ikke. Og de tror kanskje at det ikke er hjelp å få. Men det er det. Og å dele sine opplevelser, å sette ord på dem, bringer frem noen nyttige verktøy, sier Kåre Dag Mangersnes.