• Hanna Jordan (29) fikk migreneanfall allerede som barn. Nå sliter hun med invalidiserende migrene som gjør at hun må tilbringe mange dager i sengen.

    FOTO: STEIN J. BJØRGE

Veien ut i uføret

Under halvparten av dem som har vært sykmeldt ett år, kommer tilbake i jobb. Vi har møtt fire som frykter at de blir værende utenfor arbeidslivet.

Se videoreportasje:

Det økende sykefraværet i Norge bekymrer. Det samme gjør det økende antallet uføre som blir stående varig utenfor arbeidslivet. For svært mange er langtidsfravær på jobben første skritt i retning av varig uførhet og utenforskap. En analyse fra Nav viser at under halvparten av dem som er sykmeldt i ett år, er i arbeid tre år etter. Blant dem som har vært sykmeldt i et halvt år, er om lag 55 prosent i arbeid tre år etter.

Bak de økende syke- og trygdetallene skjuler det seg like mange historier. Både Sindre Rasmussen (28) og Hanna Jordan (29) skulle ønske de var friske nok til å arbeide, Lajla Mageli (56) og Nikolai Kurjshkin (56) har begge vært i arbeidslivet, men tror neppe de kommer tilbake. De forteller på de neste sidene hvordan livet utenfor arbeidslivet arter seg. De setter ord på hvordan det oppleves å stå utenfor, om ønsket om å komme tilbake eller om tryggheten som en uførepensjon gir.

De er bare fire av nesten 600000 nordmenn som står utenfor arbeidslivet pga sykdom. I tredje kvartal i fjor var det nær 500000 sykefraværstilfeller i Norge. Økningen fra året før var på 610000 tapte dagsverk bare disse tre månedene. I tillegg er 343277 nordmenn uføretrygdet.

–Ikke akseptabelt.

Statsminister Jens Stoltenberg frykter at økt langtidsfravær kan være starten på varig utstøting og uførepensjon.

–Vi kan ikke akseptere et arbeidsliv der så mange støtes ut. Dette er først og fremst alvorlig for dem som rammes. Både fordi de mister den sosiale tilhørigheten til jobben, og fordi de etter hvert mister betydelig inntekt fordi uføretrygden er lavere enn lønnen.

Stoltenberg understreker at det også er alvorlig for bedriftene fordi de mister verdifull arbeidskraft, og for fellesskapet fordi det er høye kostnader knyttet til sykefravær og uførhet.

Må ha kontakt.

Direktør for arbeid og aktivitet i Nav, Erik Oftedal, sier at langvarig sykmelding som regel henger sammen med en alvorlig sykdom.

–Da øker også faren for at man ikke kommer tilbake til jobb. Det er altså sykdommen som er utfordringen, ikke sykmeldingens lengde, sier Erik Oftedal, direktør for arbeid og aktivitet i Nav.

Men erfaringen er likevel at det å være i kontakt med arbeidslivet, treffe kolleger, vedlikeholde kompetanse og beholde selvtilliten har betydning for om man kommer tilbake, understreker han.

Navs egne tall viser også at et mindretall på rundt en tredjedel av dem som har vært på attføring eller tidsbegrenset uføretrygd er i arbeid seks måneder etter stønaden ble avsluttet. Fire av fem av dem som går fra tidsbegrenset uføretrygd til arbeid, må dessuten kombinere det med en ytelse fra Nav.

Vil mangle arbeidskraft.

Oftedal sier at det er forskjell på bakeren med melallergi, som trenger å finne et mer egnet arbeidssted, og dem som sliter med kronisk migrene som man aldri vet når slår til.

–Vi skulle nok ønsket at arbeidsgivere i større grad kjente et sosialt ansvar og ønsket å utnytte arbeidsevnen til de med en kontinuerlig usikker arbeidsevne. Langtidsutsikten i Norge er at vi vil mangle arbeidskraft. Hvis en bedrift skal vokse, må de jakte etter nye folk på utradisjonelle måter. Og vi vet at det er mange flinke folk der ute, sier Oftedal.

Les også:

Les også

Siste fra Innsikt

Utenfor arbeidslivet

Uførestønad: Dersom du har langvarig sykdom, skade eller lyte som hovedårsak til nedsatt inntektsevne. Inntektsevnen må være nedsatt med minst 50 prosent. Tidsbegrenset uførestønad: Dersom du fyller vilkårene for uføretrygd, men fremtidig inntektsevne er usikker. Mottageren skal følges opp av Nav, med sikte på å komme tilbake i jobb. Gis for inntil fire år. Utbetaler 66 prosent av grunnlaget for stønaden. Rehabiliteringsstønad: En korttidsytelse hvis du i en periode er under aktiv behandling med utsikt til bedring av arbeidsevnen. Maksimalt ett år. Yrkesrettet attføring: Skal gjøre personen i stand til å skaffe seg arbeid dersom skade/sykdom/lyte gjør at arbeidsevnen er varig nedsatt eller der mulighetene til å velge yrker er vesentlig innskrenket. Arbeidsavklaringspenger: En ny stønad som innføres fra 1. mars. Skal erstatte attføringspenger, rehabiliteringspenger og tidsbegrenset uførestønad. Skal sikre inntekt i en overgangsperiode der du trenger hjelp fra Nav for å komme i arbeid på grunn av sykdom/skade/lyte. Maksimalt fire år. Utbetaler opptil 66 prosent av inntektsgrunnlaget. Sykemelding: Sykefravær enten via egenmelding (maksimalt tre dager), eller fra lege. Stønaden tar utgangspunkt i gjennomsnittlig ukeinntekt i tiden før du ble arbeidsufør. Maksimalt ett år.

Så mange er syke

90292 kvinner og 57673 menn var sykmeldte 30. sept. 2009. I løpet av et år registreres det om lag 1,4 millioner sykemeldinger. 343277 personer mottar uføreytelser. Om lag 44000 av disse er på tidsbegrenset uføretrygd. Om lag 47000 mottar rehabiliteringspenger. Om lag 55000 er på attføring. Kilde: Nav – tall fra 2008 og 2009.

Siste nytt