Utskrift er sponset av InkClub InkClub
  • Fjell, daler, slettelandskap. Horisontbilde skapt av radarapparatet om bord i sonden Magellan.

    FOTO: NASA

Venus hett offer for klimaendring

Venus er offer for ekstrem klimaendring. Kan det fortelle oss noe om hva som kan skje på Jorden?

Den en gang så myteomspunne planeten kan gi oss nøkkelen til å forstå hvordan vår egen klode vil endre seg.

Venus er oppkalt etter kjærlighetens og skjønnhetens gudinne, og lenge trodde man at planeten kunne være bebodd av avanserte levende vesener. Siden Venus er fullstendig innhyllet i tette og ugjennomsiktige skyer kunne fantasien få fritt spillerom. Med sin bane omkring 50 millioner kilometer nærmere Solen enn vi befinner oss, var det før romalderen rimelig å anta at temperaturen var noe høyere enn på Jorden. Venus kunne derfor være et tropisk paradis – en tanke som satte fantasien i sving hos mange.

Regner svovel.

Men de første romsondene som besøkte planeten fortalte en ganske annerledes og brutal sannhet: Venus har antagelig det mest forferdelige klimaet av planetene i Solsystemet. På overflaten er det omkring 475 varmegrader døgnet rundt, et lufttrykk svarende til det vi finner på 900 meters havdyp på Jorden og i tillegg faller det svovelsyreregn fra de tette skyene.

De russiske Venera-sondene som landet på 1970- og 1980-tallet overlevde bare en kort stund, men rakk å gi oss sjokkerende observasjoner av temperaturer og tetthet. Solens utstråling har økt med ca. 41 prosent siden solsystemets barndom, og siden Venus utsettes for nesten dobbelt så sterk solvarme som Jorden, har temperaturen alltid ligget godt over den jordiske.

Elver og hav.

Antagelig var planeten klimatisk sett et meget gunstig sted veldig lenge, med flytende vann, elver, hav og regn. Men den økende solvarmen fikk stadig mer vann til å fordampe. Vanndamp er en sterk drivhusgass. Vi merker dette også på Jorden – dersom det er overskyet får vi mildere netter enn ved klarvær. På Venus økte drivhuseffekten og etter hvert fordampet alt vannet. Ultrafiolett stråling fra Solen spaltet vannmolekylene. Hydrogenet unnslapp i verdensrommet, mens oksygenet delvis bandt seg til berggrunnen. Klimaet var ødelagt.

Her på Jorden kommer det samme til å skje om en gang mellom 500 og 1200 millioner år, så Venus kan lære oss hvordan prosessen finner sted.

Tidligere liv?

Oppdagelsene reiser en rekke spørsmål: Rakk det å utvikle seg livsformer på Venus før vannet fordampet? Kan eventuelle livsformer ha overlevd høyt oppe i atmosfæren? Finnes det aktive vulkaner på Venus i dag?

Målinger av atmosfærens sammensetning har vist at det høyt oppe i skyene, der temperaturen er omkring 70 grader og skyene inneholder vanndråper, eksisterer noen svovelforbindelser som her på Jorden vanligvis kommer fra mikroorganismer. Det er vanskelig å tenke seg at liv kan ha overlevd oppe i atmosfæren, men enhver forklaring på svovelstoffene er spennende.

I vinter kan Venus sees som en intenst lysende «stjerne» på sørvesthimmelen etter solnedgang. Objektet er mye mer lyssterkt enn noen stjerner eller andre planeter. I en liten kikkert er det mulig å se at Venus har fase – for tiden er den litt mindre enn halv.

Venus Express.

En lang rekke romsonder har undersøkt Venus, og forskerne håper at mange av de store spørsmålene vil bli besvart av den europeiske sonden Venus Express. Denne romsonden ble sendt opp i 2005, og har studert planeten med en rekke instrumenter for å måle stråling i bølgelengder fra ultrafiolett til infrarødt. Sonden har også instrumenter som analyserer de tynne gassene og magnetfeltet rundt Venus.

Jorden og Venus utviklet seg antagelig ganske likt tidlig i solsystemets historie. Overraskende nok har de omtrent like mye karbondioksid, men på Jorden er dette for det meste bundet til stein i jordskorpen, mens gassen på Venus stort sett befinner seg i atmosfæren og utgjør hoveddelen av denne.

Het atmosfære.

Den ekstremt tette og hete atmosfæren til Venus var blant de første målene til Venus Express. Blant de mest fascinerende oppdagelsene var en stor, dobbel skyhvirvel over Sydpolen og senere også en tilsvarende over Nordpolen. Tidligere er enkle skyhvirvler observert, men doble hvirvler er langt vanskeligere å forklare. I tillegg varierer fasongen til disse skyhvirvlene med høyden i atmosfæren.

Ett av instrumentene til Venus Express viser at hydrogen, oksygen og helium lekker fra atmosfæren og ut i rommet. Årsaken er en intens påvirkning av partikkelstrømmer fra Solen, den såkalte solvinden, som drar med seg stoff fra de ytterste delene av atmosfæren. Hydrogenet kommer antagelig fra vannet som man regner med en gang fantes på overflaten. Observasjonene viser at det unnslipper to hydrogenatomer for hvert oksygen-atom, samme forhold som det er i et vannmolekyl. Solvinden er derfor trolig hovedårsaken til at det fordampende vannet på Venus har forsvunnet.

Vulkaner?

Venus Express leter spesielt etter varme flekker på Venus som kan skyldes aktive vulkaner. Tilsynelatende er ingen deler av overflaten eldre enn 800 millioner år. Det tyder på perioder med intense vulkanutbrudd. Det er også funnet en rekke merkelige vulkaner og opptil 6000 kilometer lange lavastrømmer, men foreløpig ingen tegn til pågående utbrudd.

Les også

Siste fra seksjon

Diameter: 12104 kilometer (94,9 % av Jordens). Avstand fra Solen: 108,2 millioner kilometer. Minste avstand fra Jorden: Knapt 40 millioner kilometer. Midlere overflatetemperatur: 464 grader Celsius. Atmosfære: Meget tett, med 90 ganger større trykk enn ved havflaten på Jorden. Vind: Opptil 350 km/t i de øvre atmosfærelagene, bare svake vinder på overflaten. Døgnlengde: 243 jorddøgn. Årets lengde: 225 jorddøgn. Overflatens alder: 800 mill. år. Middeltetthet: 5,43 ganger vannets (Jordens tetthet er 5,515). Masse: 81,5 % av Jordens.

Det første romfartøyet som besøkte planeten var Mariner 2 i 1962. Mariner 2: Passerte Venus 14. desember 1962. Venera 4: Undersøkte atmosfæren 18. oktober 1967, men ble ødelagt før bakken ble nådd. Mariner 5: Passerte Venus 19. oktober 1967 på 3990 kilometers avstand. Venera 5: Undersøkte atmosfæren 16. mai 1969. Venera 6: Undersøkte atmosfæren 17. mai 1969. Venera 7: Myklandet som den første romsonden på Venus i 1970, ble ødelagt etter en times tid. Venera 8: Myklandet 22. juli 1972 og sendte data i 50 minutter. Venera 9:En del gikk inn i bane rundt Venus 20. oktober 1975, mens en annen del landet 22. oktober og returnerte de første bildene fra overflaten. Den overlevde i 53 minutter på bakken. Venera 10: En del gikk i bane rundt Venus 23. oktober 1975, mens en annen del landet 25. oktober. Den overlevde i 65 minutter. Pioneer Venus: Gikk inn i bane rundt Venus i desember 1978, brant opp i planetens atmosfære i oktober 1992 Venera 11: Landet på Venus 25. desember 1978 og overlevde i minst 95 minutter. Venera 12: Landet på Venus 21. desember 1978 og overlevde i minst 110 minutter. Venera 13: Landet 1. mars 1982 og sendte de første fargebildene fra overflaten. Overlevde i 127 min. Venera 14: Landet 5. mars 1982 og overlevde i 57 minutter. Venera 15: Ankom Venus 10. okt. 1983 og undersøkte planeten fra bane med blant annet radar. Venera 16: Ankom Venus 14. okt. 1983 og undersøkte planeten fra bane med blant annet radar. Vega 1: Russisk sonde som forsøkte å lande på Venus 11. juni 1985, men fikk problemer med et svært kraftig vindkast og ga ingen resultater. Vega 2: Russisk sonde som landet på Venus 15. juni 1985 og returnerte data i 56 minutter. Magellan: Ankom Venus 10. august 1990 og kartla frem til oktober 1994 hele 98 % av overflaten ved hjelp av radar. Venus Express: Går i bane rundt Venus og begynte observasjoner i juni 2006.

Mer om utforskningen av Venus med Venus Express: www.astro.uio.no www.esa.int

Relaterte bilder

Nedslagskrateret Dickinson i området Atlanta nordøst på Venus. Krateret har en diameter på 69 kilometer. Himmellegeme som forårsaket krateret ser ut til å ha kommet fra vest og slynget materiale i hovedsak østover. FOTO: NASA

Radarbilde av Venus. Fargene angir høyde. Røde og gule områder er fjell og høyder. Blåtonene angir slettelandskap og lavere områder. FOTO: NASA

På forsiden akkurat nå

Siste nytt

Tjenester

Dagens eAvis

Aftenposten eAvis

Kjøp dagens eAvis

Les mer