Venus hett offer for klimaendring

Den en gang så myteomspunne planeten kan gi oss nøkkelen til å forstå hvordan vår egen klode vil endre seg.

Venus er oppkalt etter kjærlighetens og skjønnhetens gudinne, og lenge trodde man at planeten kunne være bebodd av avanserte levende vesener. Siden Venus er fullstendig innhyllet i tette og ugjennomsiktige skyer kunne fantasien få fritt spillerom. Med sin bane omkring 50 millioner kilometer nærmere Solen enn vi befinner oss, var det før romalderen rimelig å anta at temperaturen var noe høyere enn på Jorden. Venus kunne derfor være et tropisk paradis – en tanke som satte fantasien i sving hos mange.

Regner svovel.

Men de første romsondene som besøkte planeten fortalte en ganske annerledes og brutal sannhet: Venus har antagelig det mest forferdelige klimaet av planetene i Solsystemet. På overflaten er det omkring 475 varmegrader døgnet rundt, et lufttrykk svarende til det vi finner på 900 meters havdyp på Jorden og i tillegg faller det svovelsyreregn fra de tette skyene.

De russiske Venera-sondene som landet på 1970- og 1980-tallet overlevde bare en kort stund, men rakk å gi oss sjokkerende observasjoner av temperaturer og tetthet. Solens utstråling har økt med ca. 41 prosent siden solsystemets barndom, og siden Venus utsettes for nesten dobbelt så sterk solvarme som Jorden, har temperaturen alltid ligget godt over den jordiske.

Elver og hav.

Antagelig var planeten klimatisk sett et meget gunstig sted veldig lenge, med flytende vann, elver, hav og regn. Men den økende solvarmen fikk stadig mer vann til å fordampe. Vanndamp er en sterk drivhusgass. Vi merker dette også på Jorden – dersom det er overskyet får vi mildere netter enn ved klarvær. På Venus økte drivhuseffekten og etter hvert fordampet alt vannet. Ultrafiolett stråling fra Solen spaltet vannmolekylene. Hydrogenet unnslapp i verdensrommet, mens oksygenet delvis bandt seg til berggrunnen. Klimaet var ødelagt.

Her på Jorden kommer det samme til å skje om en gang mellom 500 og 1200 millioner år, så Venus kan lære oss hvordan prosessen finner sted.

Tidligere liv?

Oppdagelsene reiser en rekke spørsmål: Rakk det å utvikle seg livsformer på Venus før vannet fordampet? Kan eventuelle livsformer ha overlevd høyt oppe i atmosfæren? Finnes det aktive vulkaner på Venus i dag?

Målinger av atmosfærens sammensetning har vist at det høyt oppe i skyene, der temperaturen er omkring 70 grader og skyene inneholder vanndråper, eksisterer noen svovelforbindelser som her på Jorden vanligvis kommer fra mikroorganismer. Det er vanskelig å tenke seg at liv kan ha overlevd oppe i atmosfæren, men enhver forklaring på svovelstoffene er spennende.

I vinter kan Venus sees som en intenst lysende «stjerne» på sørvesthimmelen etter solnedgang. Objektet er mye mer lyssterkt enn noen stjerner eller andre planeter. I en liten kikkert er det mulig å se at Venus har fase – for tiden er den litt mindre enn halv.

Venus Express.

En lang rekke romsonder har undersøkt Venus, og forskerne håper at mange av de store spørsmålene vil bli besvart av den europeiske sonden Venus Express. Denne romsonden ble sendt opp i 2005, og har studert planeten med en rekke instrumenter for å måle stråling i bølgelengder fra ultrafiolett til infrarødt. Sonden har også instrumenter som analyserer de tynne gassene og magnetfeltet rundt Venus.

Jorden og Venus utviklet seg antagelig ganske likt tidlig i solsystemets historie. Overraskende nok har de omtrent like mye karbondioksid, men på Jorden er dette for det meste bundet til stein i jordskorpen, mens gassen på Venus stort sett befinner seg i atmosfæren og utgjør hoveddelen av denne.

Het atmosfære.

Den ekstremt tette og hete atmosfæren til Venus var blant de første målene til Venus Express. Blant de mest fascinerende oppdagelsene var en stor, dobbel skyhvirvel over Sydpolen og senere også en tilsvarende over Nordpolen. Tidligere er enkle skyhvirvler observert, men doble hvirvler er langt vanskeligere å forklare. I tillegg varierer fasongen til disse skyhvirvlene med høyden i atmosfæren.

Ett av instrumentene til Venus Express viser at hydrogen, oksygen og helium lekker fra atmosfæren og ut i rommet. Årsaken er en intens påvirkning av partikkelstrømmer fra Solen, den såkalte solvinden, som drar med seg stoff fra de ytterste delene av atmosfæren. Hydrogenet kommer antagelig fra vannet som man regner med en gang fantes på overflaten. Observasjonene viser at det unnslipper to hydrogenatomer for hvert oksygen-atom, samme forhold som det er i et vannmolekyl. Solvinden er derfor trolig hovedårsaken til at det fordampende vannet på Venus har forsvunnet.

Vulkaner?

Venus Express leter spesielt etter varme flekker på Venus som kan skyldes aktive vulkaner. Tilsynelatende er ingen deler av overflaten eldre enn 800 millioner år. Det tyder på perioder med intense vulkanutbrudd. Det er også funnet en rekke merkelige vulkaner og opptil 6000 kilometer lange lavastrømmer, men foreløpig ingen tegn til pågående utbrudd.