Lykke, den nye ideologien?

De siste tiårene har politikerne først og fremst arbeidet for økonomisk fremgang og vekst. Både vi og staten har økt den disponible inntekten kraftig, og mange av samfunnets mål er nådd gjennom stadige reformer. Men vi er ikke nødvendigvis blitt lykkeligere av den grunn.Samtidig er det vokst frem en helt ny vitenskap om hva som gjør oss lykkelige. Forskerne kan nå presentere langt mer håndgripelige og etterprøvbare bevis på hva som skaper lykke. Det er ikke alltid det samme som resultatene av økonomisk vekst. I den ferske boken "Happiness - lessons from a new science" går økonomen Richard Layard inn for at den nye kunnskapen om lykke må få konsekvenser. Det etablerte politiske målet om stadig å øke brutto nasjonalprodukt må erstattes av målet om å skape mest mulig lykke. Befolkningens lykke er nå like målbar som brutto nasjonalprodukt, mener han. Derfor bør den undersøkes og dyrkes på samme måte.Layard viser at den amerikanske befolkningen ikke er blitt det spor lykkeligere de siste 50 årene, selv om kjøpekraften er fordoblet. I Europa står det noe bedre til, men ikke mye. Ny hjerneforskning viser at vår vurdering av egen lykke er et godt og sammenlignbart mål på tvers av landegrensene på hvor godt vi faktisk har det. Dermed blir sammenligning av lykkenivået i ulike land mer troverdig. Av en stor undersøkelse med 90 000 deltagere i 46 land går det frem at det slett ikke er penger, men nære relasjoner til andre mennesker som er viktigst for om vi oppfatter oss som lykkelige. Seks faktorer forklarer 80 prosent av variasjonen i lykke: * Skilsmisserate.* Arbeidsledighetsprosent.* Tillitsnivå (synes du folk flest er til å stole på).* Medlemskap i ikke-religiøse organisasjoner.* Kvalitet på styringsapparatet .* Andel som tror på Gud. Hverken skilsmisserate eller andel som tror på Gud er noe politikerne kan styre særlig godt, men flere av de andre faktorene er styrbare. Personlig inntektsnivå er det altså ikke særlig viktig å satse på. Det som først og fremst gjør oss fornøyd, er om vi tjener mer enn andre. Hvor mye vi faktisk tjener, spiller mindre rolle. Det er ikke grunnlag for å si at et fritt marked gjør folk ulykkelige, ifølge lykkeforskningen. Tvert i mot er ulike former for frihet viktig for at vi skal føle oss lykkelige. Ved ellers like faktorer viser sammenligninger mellom fattige land at personlig frihet er svært viktig. Sammenligninger mellom et diktatorisk og et demokratisk Ungarn viser at forskjellen på et diktatorisk/kommunistisk styre og et demokratisk utgjør fem lykkepoeng på en skala fra 10 til 100. Det er et like sterkt lykkefall som det å være skilt, og større enn det å være enke eller enkemann (fire poeng). Gjennomsnittlig personlig inntekt har en viss betydning for lykken (særlig i fattige land), men er slett ikke den eneste veien til lykke. Fattige land som Indonesia, Colombia og El Salvador scorer høyere på rapportert lykke enn land som Italia, Tyskland og Japan. Østeuropeiske land som Russland og Moldova ligger derimot svært lavt. Her svarer bare rundt 40 prosent av befolkningen at den enten er tilfreds eller lykkelig. Til sammenligning svarer rundt 90 prosent av nordmenn at vi er fornøyde. Men vi ligger litt bak de aller lykkeligste, som er Nederland, Canada og Irland.Økonomen Layard går inn for å følge 1800-tallstenkeren Jeremy Bentham, som mente at samfunnets oppgave bør være å øke befolkningens lykke maksimalt. Han kombinerer dette standpunktet med en lang rekke resultater fra moderne lykkeforskning. Dette fører til en rekke konkrete tiltak. Blant annet:
* Arbeid bør skattlegges ganske sterkt (i forhold til britisk og amerikansk nivå) slik at det ikke blir for fristende å arbeide mye og kaste seg med i en ødeleggende statusjakt.
* Aktiviteter som fremmer levende lokalsamfunn bør subsidieres.
* Høy arbeidsledighet må motarbeides med alle midler. Trygdesystemet skaper mest lykke når det krever at folk tar i mot tilbud om jobb. Borgerlønn er ikke veien å gå.
* For å forbedre familielivet bør fleksitid, fødselspermisjon og barnehageplasser stimuleres (sammenlignet med Layards USA har Norge allerede gode ordninger her).
* Vi bør bruke mer penger på bedre psykisk helse. Vi øker lykken mer ved å heve de ulykkelige opp på et normalnivå enn ved å stimulere dem som allerede er fornøyd.
* Utdanningssystemet må endres. Et eget fag bør brukes til å lære barn om lykkeforskning. Det innebærer systematisk fokus på empati og lykken som kommer av å vise godhet mot andre. Pensum bør også omfatte kontroll over egne følelser.