Dagens finansieringssystem for sykehusene, med dels en rammebevilging og dels betaling etter innsats, har klare fordeler, men også en tydelig slagside. I 2005 skal sykehusenes inntekter bestå av 40 prosent rammefinansiering og 60 prosent aktivitetsbasert stykkpris (ISF). Det har Stortinget bestemt.Stykkpris har vist seg å være effektivt. Med betaling pr. behandlet pasient fikk sykehusene et kraftig incentiv til å ta unna mange pasienter. Derfor har ISF-systemet langt på vei fått æren for å ha kortet ventelistene.

Urimelige priser.

I teorien skal stykkprisen reflektere de reelle kostnadene for behandlingen av en bestemt diagnose. Men det finnes mange eksempler på at behandlinger koster mer enn satsen gir. Og motsatt: Noen typer behandling betales langt bedre enn det er grunnlag for.Det siste har ført til en kamp om de mest lønnsomme pasientene, som skaffer sykehusene mest inntekter. Dette er sjelden de mest alvorlig syke. Som Aftenposten tidligere har dokumentert, har enkelte private nisjeklinikker gått svært langt i å skumme fløten ved å ta unna store volumer pasienter med lette diagnoser til høye satser. Fenomenet med fløteskumming er godt kjent i alle land der ISF-systemet er innført.Søvnutredninger er eksempel på en prosedyre som har vært betalt hinsides de reelle kostnadene. Dette har en håndfull private og offentlige sykehus tjent svært gode penger på. Diskusjonen går høyt om det er faglig fundert å prioritere denne gruppen pasienter så høyt.Når det går store ressurser til en gruppe pasienter, blir det nødvendigvis mindre igjen til andre. Politikernes tro på at all aktivitetsøkning på sykehusene er bra, er omdiskutert i fagmiljøene.- Det er mange eksempler på at det pøses midler i somatikken for eksempel på utredning med marginal nytte, sier professor Ole Frithjof Norheim, Haukeland sykehus/Universitetet i Bergen.Norge har en prioriteringsforskrift, som blant annet sier at de mest alvorlig syke skal prioriteres. Myndighetene sier at stykkprissystemet ikke skal være styrende for prioriteringene. I praksis viser stykkpris seg å bidra til prioriteringene.

Fagfolk strides.

Stipendiat Finn Kinserdal ved Norges Handelshøyskole mener derfor det er helt vanvittig at myndighetene ikke styrer aktiviteten nettopp ved å betale godt det som skal prioriteres.- Når sykehusene skal effektivisere, må de jo lete etter det de kan tjene penger på, sier Kinserdal.Men fagfolkene strides om dette. Førsteamanuensis Jon Magnussen har en helt annen holdning til stykkpris:- Vi må prøve å gjøre systemet nøytralt, stabilt og forutsigbart, sier han. Magnussen er bekymret over at de fleste prioriteringsdebatter i Sykehus-Norge ender opp i diskusjoner om stykkpriser.