- Ja, det skal det bli, lover sjefredaktør Hans Erik Matre. - Vårt mål er å lage et magasin som det skal være lett å bli klok av. Mens Aftenpostens slagord er "Det er godt å vite", skal magasinet rette seg mer mot visjonen "Det er gøy å vite", sier magasinredaktør Kjersti Løken Stavrum. Som lover å formidle kunnskap og innsikt, men samtidig ivareta behovet for å kunne kose seg med lesningen, ettersom magasinet kommer i helgen.Løken Stavrum trekker pusten, før hun trår gassen i bunn. En ny nysgjerriggruppe venter i spenning på å få vite mer om det kommende A-magasinet, som altså tar en Rocambole og vender tilbake til arenaen etter å ha ligget skinndød i mer enn 12 år. Magasinet hadde noen pusteproblemer også tidligere, fra 1942 til 1963, men historien begynner så langt tilbake som 1926, på årets ytterste dag, nyttårsaften.

Ingen kjendiser.

Det var i de dager da A-magasinet sist ble lagt ned, i påsken 1993, at daværende Se og Hør-redaktør Knut Haavik uttalte til Kapital at magasinet var et blad produsert for søppelkassen. Han visste neppe at det allerede i første nummer trykket spalten "Mit nytaarsønske", der kjente personer som blant andre Bjørn Bjørnson, Herman Wildenvey og Oscar Mathisen gjorde sitt beste, men ikke greide å overgå skuespillerinnen Ragna Wettergreens ønske, for hun svarte: "Tak, en bil!"Dessuten hadde man innført verdens første røkekupé for kvinner, på jernbanestrekningen mellom New York og Philadelphia. Og det var det ganske sikkert noen som syntes var gøy å vite, den gang.A-magasinet brettet ut sitt budskap over 20 sider de første årene. Her kunne leserne velge blant kulturstoff og populærvitenskapelige artikler, eget stoff for barna og siste nytt om Lalla Carlsen som spilte hovedrollen i den norske stumfilmen "Den glade enke i Trangvik".Mange av leserne som i dag husker A-magasinet, minnes ikke minst illustrasjonene. Et kjennetegn, nærmest en bærebjelke i et blad med høye krav til standard på tekst og bilder. Fra starten knyttet magasinet til seg de beste illustratører, som blant andre Aftenpostens egen tegner Øyvind Sørensen. På den tid var fotografiet lite utbredt, og illustratørene måtte også være de reneste dramatisører av skumle hendelser. Og apropos, kriminalfortellingen hadde alltid en fremtredende plass i magasinet. Riverton-prisen ble skapt der.

Kvinneprofil.

A-magasinet kom ut igjen med en tilnærmet kvinneprofil etter nesten 20 års pause i 1963. Barn og familie, moter og den slags var fremtiden, trodde blant andre annonsørene, men det gjorde ikke leserne. Og da ble det smått med penger i kassen, og ny omlegging fulgte. Snuoperasjonen til å lage et skikkelig reportasjeblad var vellykket, og ny trykketeknikk, offset, førte til ytterligere popularitet.Og lenge før slagordet "Virkeligheten er fantastisk nok" ble skapt til relanseringen i 1984, sørget redaktører, journalister og fotografer i Aftenposten for at også den indre virkelighet ble ditto. Folk var på reise over hele kloden, berettet om stort og smått. Ja, det var så travelt at ryktene gikk om at tre reportasjeteam en gang var på vei ut i verden på samme jobb, og at to av dem møttes på Kastrup flyplass. Og er det ikke sant, er det en frodig historie om Aftenpostens rørende og generøse omgang med seg selv og sine medarbeidere. Kunst og kultur ble viet bred plass, ved siden av faste spalter om blant annet vitenskap og psykologi. Fotografiet ble viet mer og mer oppmerksomhet, og A-magasinet høstet etter hvert stor anerkjennelse og en rekke priser for både layout, presentasjon, foto og journalistikk.Det vakte voldsom oppsikt da daværende politimester i Oslo, Willy Haugli, ble fremstilt på A-magasinets forside som punker i et manipulert fotografi. Og, ifølge Aftenpostens egen fremstilling, har knapt noe bilde vakt større oppmerksomhet enn et bilde av en fødsel i årets første måned i 1993. Bildet ble tatt av A-magasinets mangeårige bildesjef og fotograf, Rolf M. Aagaard. Da hadde allerede magasinet slanket bort et betydelig antall av de 128 sidene det breiet seg i på det meste, på slutten av 1980-årene.Det nye magasinet starter med å sende 64 sider til lesernes disposisjon. Ha en gøyal høst!