Utskrift er sponset av InkClub InkClub

Gjennombrudd i hjerneforskningen

Fungerende hjerneceller er for første gang dyrket frem av stamceller fra voksne mennesker. - Et stort fremskritt som gir håp for pasienter med Alzheimer, Parkinson, MS og andre hjernesykdommer.

Det sier Iver A. Langmoen, som har ledet forskningsprosjektet. Norske og svenske forskere har tatt et langt skritt inn i fremtiden. Ved å dyrke selvfornyende celler eller såkalte stamceller fra voksne mennesker har de klart å avle frem fungerende hjerneceller som kommuniserer med hverandre. - Vi har vist at det finnes en stamcelle i den voksne menneskehjernen som kan bli til fungerende hjerneceller. Dette vil bety mye for folk som lider av hjernesykdommer. Spørsmålet er nårvi kan behandle pasienter, sier professor Iver A. Langmoen. De oppsiktsvekkende forskningsresultatene er oppnådd ved Karolinska Universitetssjukhuset i Stockholm.

Voksne pasienter.

I forsøkene er det benyttet hjernevev fra voksne pasienter som er operert for vannhode eller epilepsi. De umodne cellene ble dyrket i laboratoriet, og forskerne har klart å få disse til å mangedoble seg og utvikle seg til fungerende nerveceller.- I fremtiden kan man tenke seg at man tar ut stamceller fra hjernen på en Parkinson-pasient, dyrker dem i laboratoriet og transplanterer cellene tilbake til pasientens hjerne. Når vi transplanterer tilbake til samme pasient, håper vi å unngå at så mange av cellene dør. Dessuten har man ikke de etiske motforestillingene som transplantasjon av fosterceller har reist, forklarer Langmoen.

Gir håp.

- Vi tror vi skal klare å behandle ulike hjernesykdommer ved å tilføre nye fungerende celler av den typen som mangler, sier Langmoen. - Dette gir håp for mennesker som lider av Alzheimer, Parkinson, multippel sklerose (MS) og andre hjernesykdommer.- Når kan behandlingen bli tatt i bruk?- Om ganske få år. Noen ganger går det fortere enn man tror, noen ganger langsommere. Utviklingen i dette prosjektet er gått raskere enn jeg trodde på forhånd, sier Langmoen.- Man trodde lenge at hjernen ikke kunne lage nye hjerneceller. Men så har det vist seg at dette trolig skjer hos fugler og rotter. Det finnes en celletype som kan fornye seg i hjernen.

Gjennombrudd.

Dette satte forskerne på ideen om at det kanskje fantes noe lignende i menneskehjernen. For første gang har forskere klart å dyrke stamceller og få dem til å bli funksjonelle hjerneceller.- En enkelt stamcelle kan bli til noen hundretusen, kanskje et par millioner nye celler. Så får vi disse til å utvikle seg til hjerneceller, sier Langmoen. Forskerne har påvist at de klarer å utvikle cellene slik at de kommuniserer med hverandre. - Hvordan skal dere hente hjernecellene?- Ved hjelp av endoskopi. Et tynt rør føres til området hvor stamcellene ligger. Tester vi har gjort på rotter, viser at når vi legger inn en pakke med stamceller i rottehjernen, så vandrer disse fra det området vi legger dem, til det området som er skadet.

Cellene deler seg.

Studiene viser videre at en god del av cellene ser ut som om de har utviklet seg til hjerneceller og at en del celler fortsetter å dele seg i hjernen til rottene.Det er også lovende at menneskeceller transplantert til rotter, ser ut til å utvikle seg til nerveceller i en voksen rottehjerne, forklarer Langmoen. Han mener Norge er i ferd med å bygge opp en unik kompetanse innen stamcelleforskning, noe som også vil gi kreftsyke bedre håp i fremtiden. - Videre satsing på forskningen i det norske stamcellenettverket vil være svært viktig, sier Langmoen.

Les også

Kommentarer

Siste fra seksjon

ENDOSKOPIEndoskopi (fra gresk, der førsteleddet endo- betyr innvendig, mens skopi kommer av skopia, som betyr det å se seg omkring), undersøkelsesmetode der man fører et rør forsynt med elektrisk lys og speilanordning (endoskop) inn i et av kroppens hulorganer, slik at det kan besiktiges innvendig. STAMCELLERStamceller fra det tidlige fosterstadiet har evnen til å produsere alle celletypene i kroppen. Stamceller er umodne celler som har evnen til å dele seg et utall ganger. Ved delingen kan de utvikle seg til modne celler med spesialiserte oppgaver (som for eksempel nyreceller, leverceller og nerveceller).Stamceller i ulike organer hos voksne mennesker kan trolig danne de cellene som hører hjemme i dette organet.Hvis medisinske forskere lærer å bruke stamceller, kan de i prinsippet produsere hvilken som helst celletype de måtte ønske.Stamcellene fungerer altså som moderceller for andre celler i kroppen. Det beste eksempelet er stamceller i benmargen som lager milliarder av blodceller hvert døgn, men også andre typer stamceller bidrar trolig til en viss fornyelse av enkelte organer.Forskning på stamceller begynte på 1960-tallet. Bruken av stamceller er kontroversiell, noe diskusjonen om tapping og lagring av navlestrengsblod ved norske sykehus har vist. Stamceller er et omstridt forskningsfelt, blant annet fordi aktuelle kilder for stamceller er befruktede egg og aborterte fostre.

Relaterte bilder

Forskerne Mercy Varghese (t.v.), og Morten C. Moe undersøker stamceller fra hjernen. Stamcellene ligger i skålen til høyre. Sammen med professor Langmoen har de i sommer flyttet fra Karolinska Institutet i Stockholm til Ullevål universitetssykehus og Universitetet i Oslo for å fortsette prosjektet her. FOTO: nn

Professor Iver A. Langmoen har ledet det nordiske forskningsprosjektet. Her fotografert i forbindelse med en operasjon på Rikshospitalet for noen år siden. FOTO: TOM A. KOLSTAD

På forsiden akkurat nå

Siste nytt

Tjenester

Dagens eAvis

Aftenposten eAvis

Kjøp dagens eAvis

Les mer