Regjeringen Stoltenberg kommer ikke med revolusjonerende endringer i arbeidsmiljøloven. Mye av det gamle videreføres. Men det er viktige endringer i loven. De skal tre i kraft fra 1. januar 2006.Aftenposten har fått Henning Jakhelln, professor i arbeidsrett ved Universitetet i Oslo, og advokat og spesialist på arbeidsrett, Jan T. Dege i Brækhus Dege Advokatfirma, til å gjennomgå endringene.Viktige endringer:Helseopplysninger. Ved ansettelser har ikke arbeidsgiveren lov til å be om helseopplysninger ut over det som har med jobben å gjøre. Arbeidsgiveren har for eksempel ikke rett til å be om den generelle sykdomsprofilen. Varsling. Arbeidstageren får rett til å varsle offentligheten om kritikkverdige forhold i virksomheten, der dette ikke er i strid med annen lov.Lovfestet. En del bestemmelser i tariffavtalene blir nå lovfestet. Retten til informasjon og drøfting er i dag fastslått i tariffavtalen. Nå blir det lovfestet og gjelder dermed også i bedrifter uten tariffavtale.Kontroll. Det blir også lovfestet at bedriften kan gjennomføre kontrolltiltak. Det kan gå på at du er på jobben når du skal være der, kontroll med telefonbruk, e-post, etc.Fleksitid. Retten til fleksibel arbeidstid blir også lovfestet. Forutsetningen er at det ikke skaper særlige vanskeligheter for bedriften.Deltid. Viktig er også at deltidsansatte får fortrinnsrett til utvidet stilling før det blir nyansettelser.Valgrett. Ved virksomhetsoverdragelser beholder de ansatte retten til å velge om de vil bli værende hos den gamle arbeidsgiveren eller gå over til den nye. Hvis du velger å bli værende hos den gamle, kan det være at han ikke har jobber lenger. Den nye er nødt til å overta alle ansatte sammen med bedriften. Men ingen kan nekte ham å legge ned eller flytte bedriften.Pensjon. Nytt og viktig i denne sammenhengen er at pensjonsrettighetene går over til den nye eieren. Den nye eieren blir med andre ord nødt til å opprettholde pensjonsforpliktelsene. Men den nye eieren kan tilpasse ordningen til egen bedrift, selv om ordningen skulle bli dårligere.Avtaler. Ved overdragelser er utgangspunktet at avtalen beholdes, med mindre den nye eieren finner på noe annet i løpet av tre uker. Det vil si at en ny eier kan heve avtalen.Suspensjon. Nytt er også at en arbeidstager kan suspenderes med lønn hvis det er grunn til å anta at vedkommende har gjort seg skyldig i forhold som kan medføre avskjed, som underslag. Da kan arbeidstageren bli pålagt å fratre mens forholdet undersøkes.Det kontroversielle forslaget om økt adgang til midlertidige ansettelser har Stoltenberg-regjeringen reversert. I tillegg er stillingsvernet styrket, og adgangen til bruk av overtid er strammet inn i forhold til det Bondevik-regjeringen ønsket.Et omdiskutert punkt er om statsansatte skulle omfattes av loven. Det gjør de ikke i dag. De har nå et sterkere oppsigelsesvern enn andre ansatte og ventelønn. Statsminister Kjell Magne Bondevik ville at alle skulle omfattes av arbeidsmiljøloven. Men Stoltenberg-regjeringen har sørget for at statsansatte beholder sine gunstige ordninger.Jakhelln savner dynamikk i loven. Lovgiverne har ikke tatt konsekvensen av at man beveger seg bort fra industrisamfunnet. Heller ikke internasjonale aspekter som i høy grad berører norsk arbeidsliv, gjenspeiles i særlig grad i loven. - Arbeidstager- og arbeidsgiverbegrepene videreføres uendret på tross av stadig større utbredelse av arbeidsforhold som ligger i gråsonen til arbeidstagerbegrepet, som for eksempel frilansere og konsulenter. En stadig større oppsplitting av selskaper gjør konsernproblematikken nærmest påtrengende, sier Jakhelln.

Lappverk.

Dege følger opp. Han mener endringene er perspektivløse og kaller det et lappverk uten at man har løftet blikket. Han reagerer også på stivbente stillingsvernsregler.- OECD har flere ganger anbefalt Norge å myke opp stillingsvernreglene og øke adgangen til å ansette midlertidig for å styrke fleksibiliteten. Vi må ikke lage så rigide regler at vi glemmer at vi skal konkurrere med andre. Norge lever ikke i et vakuum, og må gradvis tilpasse seg et mer internasjonalt arbeidsmarked, sier Dege.

- Bestillingsverk fra LO

- Dette er et bestillingsverk fra LO. Det er noe alle ser, sier tidligere finansminister Per-Kristian Foss (h). Han mener Regjeringen skrur klokken tilbake gjennom lovendringen og er særlig kritisk til at det ikke blir økt adgang til midlertidige ansettelser. - Jeg mener dette er et tilbakeskritt i den forstand at den gjør terskelen inn til arbeidslivet høyere. Loven gir nå beskyttelse for dem som er inne. I det ligger kanskje en trussel om at midlertidig ansatte kan vise seg å være vel så gode, sier Foss.- Mange bedrifter har ordrer som kommer til uforutsigbare tidspunkter og på kort varsel. For eksempel et skipsreparasjonsverksted for fiskeflåten, som derfor trenger midlertidig arbeidskraft for å ta toppene. Å ha et fleksibelt arbeidsmarked er noe alle internasjonalt anser for viktig for å få økonomien til å virke.- For det andre mener vi at en lavere terskel for ansettelser vil gjøre det lettere å komme i jobb. Å gå til ansettelse er en ganske stor og irreversibel avgjørelse. Fr.p.s finanspolitiker Gjermund Hagesæter synes også endringene er uheldige.- Det virker som LO tror at alternativet til midlertidig ansettelse er fast jobb. Det kan like gjerne være en utflagget arbeidsplass. Hvis vi ikke har konkurransedyktige rammevilkår, vil det gå ut over verdiskapingen og dermed også antallet arbeidsplasser i Norge, sier Hagesæter.Leder i Akademikerne, Christl Kvam, er sterkt uenig i at "uavhengige stillinger" unntas fra bestemmelsene om vern av arbeidstiden. Det rammer rundt en million arbeidstagere, blant andre mange statsansatte.- Vi har ikke sett noe som skulle tilsi at akkurat disse har en helse som gjør at de tåler ubegrenset arbeidstid og derfor ikke skal omfattes av avtaler om søndagsarbeid og nattarbeid, sier Kvam. Hun ønsket seg også klarere kriterier for hva som er midlertidig ansettelse.- Loven vil føre til norgesmesterskap i prosjektansettelser, sier hun.

Del på Facebook Skriv utTips en venn Abonner på Aftenposten