I morgen er det egypteren Mohamed ElBaradei og Det internasjonale atomenergibyrået (IAEA) som deler Alfred Nobels 113. fredspris. Nobelkomiteen fremhever IAEA og generalsekretær ElBaradeis innsats for å hindre at kjernekraft blir brukt til militære formål og arbeidet for å sikre at kjernekraft blir brukt til fredelig formål på tryggest mulig måte. Prisen i dag er på 10 millioner svenske kroner, og deles mellom IAEA og ElBaradei.10. desember 1905 var det baronesse Bertha von Suttner som mottok prisen, som første kvinne noensinne. Begrunnelsen var hennes utrettelige innsats for fredsarbeidet, alle hennes foredrag, og skrifter, ikke minst romanen "Ned med våpnene", som kom i 1889. Von Suttner mottok 138 088 svenske kroner, og hun brukte pengene til ytterligere fredsarbeid. Allerede i 1904 hadde Bjørnstjerne Bjørnson ivret for at nettopp hun skulle få prisen.

Ikke til stede.

Ulike grunner gjorde at hun ikke kom til Oslo og prisutdelingen, men hun holdt sitt forsinkede nobelforedrag i Oslo 18. april. Den som introduserte henne, var vennen og støttespilleren Bjørnstjerne Bjørnson, som medlem av Nobelkomiteen. Morgenposten siterer Bjørnson dagen etter: "Det nye og store som den gang hendte (red. anm. den tysk-franske krig 1870-1871) det var at kvinnen våknet og følte sitt ansvar overfor fredens sak."Den norske von Suttner-kjenneren lektor Ivar Libæk forklarer at det ikke var vanlig at prismottagerne kom til Kristiania den gang. - Hun fikk vite rundt 1.desember at hun trolig ville få prisen, men ble hyldet først 18. april i 1906, forteller han.Da var Det norske Nobelinstitutt blitt åpnet 10. desember året før, med kong Haakon og dronning Maud til stede. - Bertha von Suttner var spesielt opptatt ax at unionsoppløsningen mellom Norge og Sverige hadde gått så smertefritt og uten våpenbruk, forteller Libæk.

Forsinket fest.

18. april var Kristiania klar for å hylde Bertha von Suttner. Kongen, dronningen, statsministeren og utenriksministeren. Det var nobelfest i Frimurerlosjen og Bertha von Suttern ble spesielt imponert over norske kvinnesaksforkjempere. I sitt nobelforedrag la hun blant annet vekt på de evige sannheter i livet. "En av dem er at lykke skapes og utvikles under fred, en annen av de evige sannheter er individets rett til å leve".

Dragkamp.

Det var ikke gitt at Nobels fredspris skulle gå til en kvinne for 100 år siden. Kvinner i Norge hadde ikke engang fått stemmerett ennå. Det fikk de i 1913.Mange var nølende til å gi Alfred Nobels fredspris til en kvinne. Selv var hun veldig skuffet over at hun ikke fikk prisen allerede året før, i 1904.

Manges helt.

Bente Erichsen er direktør ved Nobels Fredssenter i Oslo, og hun er stolt over at senteret i høst kunne vise en utstilling over Bertha von Suttners mangslungne liv og virke.- Vi holdt utstillingen i samarbeid med den østerrikske ambassaden og hadde 8500 besøkende, forteller hun. Anledningen for utstillingen om en av våre første kvinnelige fredsforkjempere var at det var gått 100 år; målet var å gi henne et ansikt som dagens kvinner kunne kjenne igjen."Hun ble datidens feministers største forbilde, og hennes innsats for fred og kvinners rettigheter har satt store spor både i Europa og USA", heter det i utstillingsmaterialet. Nå har i alt 12 kvinner fått Nobels fredspris.

ElBaradei.

I morgen er det ElBaradei og hans 40 mann store følge som står i fokus i Nobel-hovedstaden Oslo, og ved Fredssenteret i den gamle Vestbanehallen."Make Power - not War" heter utstillingen som skal vise hva ElBaradei og IAEA har utrettet i fredens ånd. Han åpner selv utstillingen. Bildet av ham vil også lyse fra æresplassen i Nobels hage, en av de mange installasjonene i Nobels Fredssenter.

Alfred Nobels gode venn

Fredsforkjemperen klarte å overbevise dynamittens far om fredssaken. Resultatet ble Nobels fredspris. I tråd med datidens og adelens kvinneideal var Bertha von Suttner "en lydig, gudfryktig og militærfrom kvinne", minnet Margreth Olin om i en appell ved åpningen av utstillingen om henne ved Nobels Fredssenter. Men hun var også en modig sjel som våget å tale militærmakten imot.Bertha von Suttner ble født i Praha i 1843, etter at faren var død. Moren lot henne få utdannelse. Hun var musikalsk, leste fysikk, litteratur og filosofi innimellom å leve det mondene liv i datidens Europa. Men universiteter eller gode stillinger var lukket for kvinner. Hun ble guvernante hos familien Suttner etter at moren hadde spilt bort formuen deres.Det oppsto søt musikk mellom henne og den syv år yngre sønnen i huset, Arthur. Guvernantestillingen røk, og Bertha von Suttner endte opp hos en eldre mann i Paris, Alfred Nobel. Riktignok bare i 8 dager, så dro hun tilbake til sin Arthur. Men den ti år eldre vitenskapsmannen holdt kontakten med fredsforkjemperen fra det østerriksk-ungarske keiserdømmet. Noen mente at det ikke bare var hennes store engasjement, men også kvinnen som tiltrakk ham.Alfred Nobel lot seg i alle fall overbevise av hennes glødende fredsengasjement, selv om han mente det var riktig å lage våpnene så farlige at de i seg selv ville hindre krig. Det ble Nobels fredspris. Bertha von Suttner døde i 1914 og slapp å oppleve første verdenskrig.