Da birkebeinerne skapte historie

Baglerne ville hugge hodet av ham, mens birkebeinerne ville redde hans kongedømme. En farefull flukt over fjellet - i disse dager for 800 år siden - førte den knapt to år gamle kongesønnen Håkon Håkonsson i sikkerhet i Nidaros.

Sist helg ble birkebeinernes ferd gjenskapt av to skiløpere fra Ringsaker, iført historiske klær og med kongesønnen i form av en dukke på ryggen. 1200-tallets Håkon Håkonsson skulle bli en frelser for Norge, herske lenger enn noen annen konge før ham og over det største norgesrike landet har vært noensinne.Men intet av dette var gitt ved juletider i 1205, der olme baglere rundt Viken (Oslofjorden) og mjøstraktene truet kongsemnet. Selvsagt ante ikke guttepjokken hvilken skjebne som ventet ham, ei heller at han befant seg midt i en borgerkrig. Men han må ha kjent vintervindens tak i hårluggen, snøflakene mot kinnet og pelsverkets lunende varme i nakken der han ble ført av en flokk birkebeinere med spyd, skjold, hjelmer og sverd gjennom et hvitt fjelløde mot nordøst. Heldigvis var moren hans med.- Det var viktig for sagaskriveren Sturle Tordsson 60 år senere å beskrive Håkon Håkonsson som den utkårede, en som Gud holdt sin hånd over. Historien ble en slags parallell til evangeliene og fikk således en viktig ideologisk funksjon, påpeker professor Sverre Bagge ved Universitetet i Bergen.

Hemmeligheten.

Lenge før Håkon Håkonsson og hans mor nådde fjellheimen mellom Gudbrandsdalen og Østerdalen, startet deres farlige ferd. Kongsbarnet vi alle kjenner fra birkebeinernes favntak, der de farer på ski i Knud Bergsliens kjente maleri fra 1869, ble født i urolige tider, som sønn av Håkon 3 Sverresson. Dermed var Kong Sverre guttens bestefar. Og baglerne automatisk hans fiender. Derfor ble guttens eksistens helt fra fødselen av forsøkt holdt skjult. Barnets mor var Inga fra Varteig. Da hun fødte guttungen på gården Folkenborg i dagens Eidsberg i Østfold, trolig i mars- april 1204, var faren hun hadde hatt et eventyr med sommeren før, allerede død. Håkon 3 Sverresønn, sønn av kong Sverre, ble muligens tatt av dage med gift administrert av ingen ringere enn hans stemor, enkedronningen Margret Eiriksdatter. Så sa ryktene etter det plutselige dødsfallet i Bergen nyttårsdag 1204. Kongen hadde vært vakker, veltalende og begavet. Nå var han død.Messepresten Trond var blant de få som kjente til at den døde kongen hadde etterlatt seg en sønn. Han både døpte og fostret barnet i skjul, men delte hemmeligheten med en gammel venn av kong Sverre, Erlend på nabogården Huseby. Barnet befant seg likevel for nær fienden; danskekongen Valdemar 2., biskop Nikolas Arnesson og en hær av baglere som holdt til i Viken. Det gjaldt å få kongsemnet til tryggere trakter, til Nidaros. Det var bakgrunnen for den dramatiske reisen gjennom Sør-Norge vinteren 1205- 1206.

Flukten.

I all stillhet reiste både Trond, Erlend, Inga fra Varteig og guttebarnet med eskorte til Hamar-kaupangen, dit de ankom julaften. To av birkebeinernes pålitelige sysselmenn på stedet, Fridrek Slafse og Gjavald Gaute, tok imot dem."De hadde mange menn i sitt følge, og de måtte stadig være på vakt, for det var baglere over hele Oppland. Ivar var biskop i Hamar da, han var, som han pleide, en stor uvenn av kong Sverres ætt og av alle birkebeinere", står det i Håkon Håkonssons saga, en av de mest detaljerte og pålitelige av kongesagaene vi har.Biskop Ivar fikk likevel vite at en kongesønn hadde ankommet hans trakter. Han inviterte mor og sønn til seg i julen. Men sysselmennene ante faren. Overfor biskopen påsto de at både mor og sønn var slitne etter reisen. De orket ikke å møte så mange mennesker. Men ikke før var juledagen over, før sysselmennene fikk tak i tre hester. Hastig ble mor og barn ført bort, uten stans nordover til dagens Lilleammer. Der tilbragte de julen godt skjult på en gård. Imens ble birkebeinere innkalt til Hamar "fra Toten og alle bygdene omkring". Straks julen var over, dro også de til Lillehammer. Og den legendariske ferden med guttebarnet over fjellet kunne begynne.

Redningsdåden.

"Det ble en strevsom ferd, de fikk mye dårlig vær og frost og snø. Stundom var de ute om nettene i skoger og ødemarker, en kveld ble det så fælt vær at de ikke visste hvor de var", står det i sagaen. Og det var nå to av birkebeinerne som var best på ski, Torstein Skeivla og Skjervald Skrukka, alene tok kongssønnen videre, med bare to bønder som veivisere. De nådde likevel ikke frem til målet, en bygd i øst, men måtte søke ly i en løe. Der gjorde de opp varme så det dryppet av smeltet snø over hele løen. Eneste "føde" for barnet var det vannet de smeltet i munnen på ham, ifølge sagaen. Endelig ble Østerdalen nådd. Der ". . . ga bøndene dem den beste hjelp, lånte dem ridehester og viste dem vei."- Anstrengelsene over fjellet kan ha blitt overdrevet i sagaen. Og i beskrivelsen av løen der vannet dryppet, aner vi en mulig parallell til Jesus' krybbe, sier Bagge.På dette tidspunkt var baglerne forlengst blitt alarmert om flukten. "Da baglerne fikk vite det, sendte de åtte sveitehøvdinger med stort følge til Oppland for å lete etter gutten og ba dem gjøre alt for å få tak i ham", sier sagaen. I Hedmark fikk baglerne høre at mange birkebeinere hadde reist med gutten, dessuten at det var dårlig vær med tungt føre. Mot slike odds oppga de forfølgelsen.

Kroningen.

Sammen med sin mor og 140 menn foruten svenner nådde Håkon Håkonsson Nidaros. Her hilste den regjerende kongen Inge Bårdsson gutten og moren velkommen. Elleve år senere var han blitt konge. Men striden om Norges trone fortsatte, og var først over da kongens egen formynder, riksstyrer og svigerfar Hertug Skule, ble drept i slaget ved Elgseter kloster i Trondheim i 1240. Først nå var 110 års strid om tronen over. Striden mellom Håkon og Skule har forøvrig Henrik Ibsen skildret i "Kongsemnerne".- Det er forøvrig slett ikke sikkert baglerne ville ha drept kongssønnen, hadde de fått tak i ham under birkebeinernes redningsferd, sier Bagge. - Allerede i 1207 havnet Håkon og hans mor i baglernes hender i Bergen. Men etter en tid lot de ham likevel gå.Som konge, først kronet i 1247, skulle Håkon Håkonsson legge både Færøyene, Island og Grønland under kronen. Han bygde og forsterket flere borger, kirker og kongsgårder, bl.a. Håkonshallen i Bergen, sluttet landets første handelstraktat med Lübeck, sendte sendemenn så langt som til Tunis og fikk i 1260 gjennomført en ny tronfølgerlov som bestemte at den eldste ektefødte sønn skulle være enekonge. Håkon Håkonsson døde på Orknøyene 17. desember 1263, etter sykdom og et uavgjort felttog mot den skotske kongen, som hadde forsøkt å fravriste ham Hebridene. En unik 46 år lang epoke var over. Kong Magnus Lagabøters tid var kommet.

Les også:

Les også

Siste fra seksjon

Fakta

HÅKON HÅKONSSON Håkon 4 Håkonsson (den gamle), 1204-63, konge 1217-63, angivelig uekte sønn av kong Håkon Sverresson og Inga fra Varteig. Etter farens død 1204 ble han anerkjent av kong Inge Bårdsson som kongssønn og oppfostret ved hans hoff. Ved Inges død ble han tatt til konge på Øreting (1217).Håkon var den siste som ble konge etter den gamle, norske arverett. I samsvar med det europeisk-kirkelige syn på kongedømmet, som hadde begynt å gjøre seg gjeldende også i Norge, satte han selv til side sin eldste, uekte sønn og lot Håkon den unge ta kongsnavn i 1240. Kilde: Store norske leksikon BIRKEBEINERNE Opprinnelse:Ble brukt som nedlatende økenavn på en flokk opprørere som i 1174 sluttet seg til Øystein Møyla. Landflyktig:I 1174 led Møylas flokk nederlag i et slag på Re ved Tønsberg. Etter at Møyla var drept, flyktet de overlevende til Värmland. I 1177 tok de den senere kong Sverre til ny leder.Hærstyrke:Sverre bygde opp birkebeinerne til en slagkraftig hær, bl.a. med støtte fra svensker og trøndere.Seiersrekke:Ved hjelp av birkebeinerne vant Sverre en rekke slag: Over kong Magnus Erlingsson ved Kalvskinnet ved Nidaros i 1179 (der kongens far Erling Skakke ble drept), på Ilevollene ved Nidaros i 1180, ved Bergen i 1181 og 1183 og endelig ved Fimreite i Sognefjorden i 1184, da kong Magnus Erlingsson endelig falt. Motstand:Kuvlungene, øyskjeggene, baglerne m. fl. gjorde etterhvert opprør. Baglerne fortsatte motstanden selv etter kong Sverres død i 1202, og underkastet seg først Håkon Håkonsson i 1218. BAGLERNE Bakgrunn:Ble organisert som hærflokk av biskop Nikolas Arnesson i Oslo, gamle tilhengere av kong Magnus Erlingsson og med støtte av erkebiskop Eirik, landflyktig i Danmark. Etterhvert støttet flere biskoper baglerne. Flest menige prester synes å ha holdt med kong Sverre.Rolle:Utgjorde de farligste motstanderne til kong Sverre og hans følge, idet de representerte kirkeledelsens kamp mot det sterke kongedømmet. Samlet en rekke av Sverres motstandere, i første rekke vikværingene (rundt Oslofjorden).Konger:Baglerne samlet seg under sine egne baglerkonger som Erling Steinvegg (1204- 07) og Filippus Simonsson (1207- 17, søstersønn av biskop Nikolas Arnesson). Etter et forlik ved Kvitingsøy i 1208 fikk Filippus styre over både Viken og Oppland, hvor Helgøya var et viktig samlingssted for baglerne. Filippus hadde eget kanselli, segl og sendemenn til utlandet.Slutten:Etter at både kong Filippus og kong Inge Bårdsson døde i 1217, underordnet baglerne seg Håkon Håkonsson. INNSIKT FREDAG Irans president Mahmoud Ahmadinejad (bildet) truer Israel med utslettelse. Han benekter at Holocaust skal ha eksistert og insisterer på at Iran skal ha rett til å utvikle atomteknologi. Hvem er mannen som har sendt sjokkbølger gjennom verden?TIDLIGERE ARTIKLER 2. januar:Byen der islam styrer 3. januar: Russisk gass 4. januar: Religionenes syn på bioteknologi 5. januar: Offensivt EU-parlament

Flere bilder

Håkon Håkonsson (steinskulptur). FOTO: NN

Kong Sverre (skulptur Nidarosdomen). FOTO: ROLF M. AAGAARD

Siste nytt