Nederland kan bli det første land i Europa som innfører forbud mot å gå med heldekkende islamsk kvinnedrakt på offentlige steder. I løpet av kort tid vil etter alt å dømme den nederlandske regjeringen legge frem et lovforslag for parlamentet. Den nederlandske integreringsministeren Rita Verdonk sa like før jul at hun personlig var for et forbud mot burka eller såkalt niqab, det vil si ansiktsplagg som gjør at en person ikke kan identifiseres. Partier som representerer et flertall av representantene i den nederlandske nasjonalforsamlingen har uttalt at de støtter et forbud mot heldekkende ansiktsslør på offentlige steder.

Også for menn.

For øyeblikket vurderer den nederlandske regjeringen hvorvidt et slikt forbud vil komme i konflikt med andre vedtatte nederlandske lover. Hvis så ikke er tilfelle, tyder alt på at det nederlandske parlamentet vil få et lovforslag til vurdering. Om det blir vedtatt, vil det også for menn bli ulovlig å gå med heldekkende ansiktshetter på gater og i offentlige bygninger.Integreringsminister Verdonk er kjent som en kritiker av det hun mener er ettergivenhet overfor islamsk fundamentalisme. I høst uttalte hun i parlamentet at tiden for "hyggelige teselskaper" var over. Hun avlyste et møte med islamske ledere som nektet å håndhilse på henne fordi hun er kvinne. Et forbud mot heldekkende ansiktsslør vil bli sett på som et uttrykk for en hardere linje i Nederland mot muslimsk fundamentalisme generelt.

Belgia.

Enkelte byer i Belgia, det dreier seg blant annet om Antwerpen, Gent og småbyen Maaseik, har allerede innført forbud mot å dekke til ansiktet på offentlige steder. I Maaseik er flere kvinner blitt ilagt bøter på 125 euro for å gå tildekket. Saken vakte oppsikt i Belgia for en tid tilbake ettersom det viste seg at fem kvinner som var ilagt bøtene, ikke var i stand til å betale fordi de levde av offentlig understøttelse. Byens sosialvesen måtte derfor betale bøtene. En av de fem bøtelagte kvinnene nektet å oppgi sitt navn eller på noen måte å samarbeide med politiet. Det viste seg at hun var gift med en viss Khalid Bouloudo, en mann med marokkansk bakgrunn som i høst sto tiltalt for å være koordinator i gruppen "Marokkanske kjempende islamister". Bouloudo skal ha hatt kontakt med dem som først sto bak terrorhandlingene i Casablanca i 2003 og i Madrid i 2004, om man skal tro belgiske påtalemyndigheter.

Ikke aktuelt i Norge

Statssekretær Libe Rieber-Mohn, ansvarlig for integrasjonspolitikken i Arbeids- og inkluderingsdepartementet, sier til Aftenposten at et forbud i tråd med det som drøftes i Nederland ikke har vært vurdert i Norge. - Når det gjelder det offentlige rom generelt, har det ikke vært aktuelt å vedta noen kleskodeks, enten det gjelder bruken av heldekkende luer eller burka.Ved en videregående skole i Oslo i fjor begynte to somaliske jenter å gå med slør for ansiktet. Etter hva Aftenposten får opplyst, går de samme jentene fortsatt med slør. Skolebyråd i Oslo, Torger Ødegaard, har varslet at han vurderer en forskrift som forbyr slike slør. Jusprofessor Hans Petter Graver sa for kort tid siden til NRK at Oslo kommune ikke kan gjøre dette uten at Stortinget gir en lovhjemmel. - Hva gjelder den spesielle saken i Oslo der såkalt niqab blir brukt i klasserommet, er det vårt syn at dette er til hinder for god opplæring og derfor bør forbys av pedagogiske grunner. En forskrift som eventuelt regulerer dette, vil ligge under Kunnskapsdepartementet, sier Libe Rieber-Mohn.Hege Storhaug, som er informasjonsleder i stiftelsen Human Rights Service, støtter et forbud mot ansiktsslør. - Om det i Norge etter hvert blir stadig flere tildekte kvinner, kan demokratiet svekkes ytterligere.

Sier nei.

Nadeem Butt ved Antirasistisk senter sier til Aftenposten at senteret vil på generelt grunnlag gå sterkt mot et slik forbud.