Kriger der muslimer kjemper mot Vesten. Stadig større gjensidig mistro mellom den vestlige og den muslimske verden. Stadig økende kløft mellom muslimer og kristne innad i mange land. Dette kommer til å prege konfliktbildet i det 21. århundret, spådde den amerikanske professoren Samuel P. Huntington da han i 1996 utga sin bok: "The Clash of Civilizations and the remaking of world order" (Sivilisasjonenes sammenstøt og omformingen av verdensordningen).

Skiller.

- Fremtidens internasjonale konflikter vil ikke først og fremst følge økonomiske, sosiale eller ideologiske skillelinjer, hevdet han. Konfliktene vil følge sivilisasjonsskillene. Verdens land vil gruppere seg i ni store sivilisasjoner (se kart). Motsetningene mellom den vestlige verden og den muslimske, men også den kinesiske sivilisasjon, vil bli stadig mer akutte.Bokutgivelsen førte til en blanding av dyp fordømmelse og ellevill begeistring. Mange, særlig på venstresiden, hevdet at Huntingtons bok var en legitimering av vestlig imperialisme og kulturelt hovmod. Andre hevdet at Huntington ga et verdifullt bidrag til å forstå verden slik den faktisk var.Siden den gang har Huntingtons navn og begrepene "sivilisasjoner" og "sivilisasjonskonflikter" vært med på å prege den politiske debatten. Etter 11. september 2001 tok diskusjonen av for alvor. De siste uker, etter at de danske Muhammed-karikaturene antente en internasjonal brann, har ulikhetene i verdensanskuelse mellom den vestlige verden på den ene siden og den muslimske verden blitt demonstrert på ny. Lite tyder på at debatten om Huntingtons teser stilner av.Kritikerne av Huntington har særlig hatt tungt for å svelge hans tese om at "Islam har blodige grenser".

Kløften har økt.

Fjorten hundre års historie demonstrerer hvor stort konfliktpotensialet mellom Vesten og den islamske verden er, skrev han. I vår tid er ikke kløften mellom disse to sivilisasjoner minsket, men derimot økt. Årsaken må søkes i den såkalte islamske gjenoppvåkning. Mens østasiatene har gått gjennom et enestående økonomisk oppsving de siste 20 år, har muslimer vendt seg mot religionen under slagordet "Islam er løsningen". Denne bevegelsen har hatt så dyptgripende virkning at religionen i dag setter sitt preg på muslimske land i en helt annen grad enn hva som var tilfellet for en generasjon siden. - Å neglisjere virkningene av denne omveltningen ville være det samme som å neglisjere Reformasjonens innvirkning på Europa i det 16. århundre, hevdet Huntington.

Ikke fotfeste.

Islam har gjort landene i Midtøsten lite mottagelige for vestlige, liberale verdier. At det liberale demokrati ikke får fotfeste i muslimske land, er et fenomen man kan observere helt fra 1800-tallets slutt. Det fortsetter med full styrke til denne dag, sier han.To motorer har drevet frem denne islamske oppvåkningen, nemlig islamske staters enorme oljeinntekter, kombinert med befolkningseksplosjonen.- Større befolkninger trenger mer ressurser, og mennesker fra samfunn med hurtig voksende befolkning vil ha en tendens til å bevege seg utover, okkupere territorium og legge press på folk som er demografisk mindre dynamiske. Veksten i den muslimske befolkning bidrar til konfliktene med tilstøtende samfunn langs islams grenser, sier den amerikanske professoren.

Under press.

Hvilken strategi mener Huntington Vesten bør velge i en situasjon der vi kommer under økende press både fra den muslimske verden og også fra et stadig sterkere Kina med sin dynamiske økonomi? - Vesten kan kompensere sin relativt svekkede stilling ved å søke sammen; innenfor EU og også ved å opprette en handelsblokk mellom USA/Canada og EU. Utdanningssystemet må styrkes og tendenser til svekkelse av arbeidsmoralen i vestlige land må bekjempes, foreskrev Huntington. - Samtidig må Vesten slutte å tro at egne verdier kan eksporteres til alle land og samfunn. Vesten har hverken økonomiske eller demografiske ressurser til å gjøre dette. Stabiliteten i verden må sikres gjennom allianser med vennligsinnede sivilisasjoner, som for eksempel den latinamerikanske og den russisk-ortodokse. Ressursene må settes inn på å sikre at vestlige verdier som demokrati, talefrihet og teknologisk fornyelsesevne overlever i Vesten selv, slo han fast.

Flerkulturell.

Væpnede konflikter med fiendtligsinnede sivilisasjoner kan neppe bidra til annet enn å svekke Vesten. Vestens skjebne avgjøres dessuten av i hvilken grad ideen om "multikulturalisme" - det flerkulturelle samfunn - får fotfeste. Hvis ideen om multikulturalisme festner grepet om de vestlige samfunn, vil de opphøre å eksistere som de samfunn vi kjenner i dag. Flerkulturelle samfunn uten klar kulturell identitet vil uvegerlig rives i stykker, hevder han. Særlig viktig vil kampen om USAs sjel bli: Om USA slutter å definere seg som et vestlig land og går over til å bli et land med dels en asiatisk, dels en latinamerikansk kultur, kommer sentrale vestlige verdier til å stå på spill, skrev Samuel Huntington i sin bok.