Nå prøver urfolkene å stå sammen og bygge felles plattform for å forhandle frem rettigheter og mulige fordeler når verdiene skal hentes ut. Noen steder krever man opplæring og ansettelse i oljeindustrien, andre steder krever man eierskap og at aksjer fordeles. I Finnmark er det laget egne lover som skal gi samene medbestemmelse.

Hundre grupper.

I hele det sirkumpolare området, verden nord for polarsirkelen, lever det nærmere hundre forskjellige urfolksgrupper. Reindrift er en fellesnevner, og de har alltid levd av det naturen byr på.Mange av urfolksgruppene har hele tiden hatt kontakt med sine nabogrupper, og har alltid levd i fred. Ord som "krig" er de senere årene blitt innført som fremmedord.Urfolkene har utviklet høy kompetanse når det gjelder forvaltning av naturen. De har tenkt langsiktig; også de neste generasjonene skulle leve av naturen.

Endret livsstil.

Overgangen fra natural- til pengehusholdning har endret noe av levestilen. Da snøscooteren kom til reindriften i Finnmark, måtte reineierne for første gang betjene et banklån. Dermed måtte de ha større reinflokk, og presset på beitene startet.Urfolket i nordområdene er blant de første som vil merke den globale oppvarmingen. En konsekvens er at permafrosten tiner og at isen i Polhavet reduseres. Dette åpner for jakt på mineraler, gass og olje. Fra før er urfolk presset av vannkraftutbygging, fiske, turisme og tømmerhugst.

I skvis.

Når multinasjonale oljeselskaper, gruvekompani og fiskerigiganter banker på, kan urfolksgrupper regne med å komme i skvis.Felles for de fleste urfolk er at de styres av myndigheter i parlamenter langt unna deres områder. Man opplever språk og kulturbarrierer. Ressurser regnes som nasjonale, og beslutninger blir ofte tatt uten at det aktuelle urfolkets mening blir hørt.En fjerdedel av verdens uoppdagede petroleumsressurser skal befinne seg i Arktis. Her er også mulighet for rike mineralfunn og spennende biologisk materiale som farmasien og genteknologien kan gjøre gullgruber av.Makten rår, og ingen våger å si nei til store inntekter og løfter om arbeidsplasser.

Rikt land.

I for eksempel Sverige er mye av nasjonens velstand bygget opp på mineraler, tømmer og vannkraft fra den nordlige delen av landet. Til gjengjeld har befolkningen fått subsidier og milliardpakker.- Vi lever i et svært rikt område. Slår man sammen ressursene i Arktis, vil denne regionen ha en økonomi som tilsvarer 80 prosent av Saudi-Arabias økonomi, sier direktør Magne Ove Varsi ved Kompetansesenteret for urfolks rettigheter i Kautokeino.Nord i Russland står boreriggene allerede tett på tundraen der nenetserne i generasjoner har levd av sin reindrift og laksefiske. Urfolket ble under kommunisttiden flyttet fra vidda, og byen Narjan Mar (Rød By) ble opprettet.Når mediene tas med til den russisk-amerikanske riggen, blir en ansatt av urfolksætt stolt vist frem.

Urfolk i blokk.

På Grønland er inuiter flyttet fra sine små bygder og tilbudt leilighet i gigantiske boligblokker i hovedstaden Nuuk. Fangstkulturen kan bli historie, og de sosiale problemene øker.Danske myndigheter har rettigheter til rikdommer under havbunnen, og man håper at blant annet norske oljeselskaper vil finne olje på de tradisjonelle fiskefeltene på vestkysten.Både i Alaska, Canada og Russland krysser nå gass- og oljerørledninger reinens beiteland.

Foregangsland.

Norge regnes som et foregangsland når det gjelder å ta vare på urfolks rettigheter. Etableringen av et eget samisk parlament, Sametinget, blir brukt som forbilde. Nylig ble det vedtatt at norske myndigheter må konsultere Sametinget i alle samiske spørsmål. I Norge blir FNs konvensjon om urfolks rettigheter flittig brukt. Her heter det at alle folk har rett til selvbestemmelse, og at dette gir rett til å forvalte og utnytte egne naturressurser.- Norge, som forkjemper for menneskerettigheter internasjonalt, kan ikke være bekjent av ikke å ta sitt eget urfolk med på råd, sier Magne Ove Varsi.Han har forelest om finnmarksloven i flere internasjonale fora. - Urfolks politiske organer må være aktive, de må skaffe seg mest mulig kunnskap og sørge for at deres stemmer blir hørt, sier Varsi.

Utfordringer.

Sametingspresident Aili Keskitalo mener urfolket i nord går utfordrende tider i møte. Hun tror det kan bli vanskelig å bli hørt når kapitalkreftene kommer med sin agenda.Hun reagerer på at Sametinget ikke får midler fra Utenriksdepartementet for å kunne bistå andre urfolk i rettighetsspørsmål. - Vi vil være med der beslutninger tas, og må få mulighet til å skaffe oss kapasitet og kompetanse for å utøve innflytelse, sier hun.Hun mener at urfolks reelle medbestemmelse er svært begrenset. - Derfor håper vi at oljeselskapene tar sine egne etiske retningslinjer på alvor, sier Keskitalo.Hun anbefaler alle urfolk å komme tidligst mulig i dialog om ressursene på sine områder. - Også vi har bruk for risikovillig kapital. Hva med et urfolksfond der storkapitalen kan bidra? spør hun.

- Bekymret for urfolkene i nord

Ole Henrik Magga ser for seg en stor bølge fra sør, som møter uforberedte urfolk i sine små båter. Det kan gå forferdelig galt.Som sjef i FNs permanente urfolksforum var Magga øverste leder for alle verdens urfolk, ca. 400 millioner mennesker. Tallet varierer, flere land aksepterer ikke at de har urfolk, mens andre land er dominert av urfolk.Magga mener fremtiden er bekymringsfull for urfolkene i nord, og at situasjonen kan bli desperat. - Det nytter ikke å protestere på det som skjer. Urfolkene må gjøre seg selv i stand til å møte bølgen. Det må en kompetanseheving til på bred basis, sier han.Han mener det er viktig at den kunnskap som urfolk besitter om sitt område og sin næring, må ivaretas og brukes.- Samene i Norge er best forberedt. Også urfolket på Grønland og i Canada vil kunne tåle det som kommer, sier Magga.Men han er bekymret for Russland. Der står en rekke forskjellige urfolk uten formell anerkjennelse, uten kanaler inn i maktapparatet og uten ressurser.- Norge kan tale med autoritet og må brukes som eksempel overfor russerne, sier Ole Henrik Magga.