- Det har vært helt enormt, sier Harald Halvorsen. - Og det blir enda mer enormt i tiden fremover, tilføyer han.Samtalen dreier seg om utviklingen av Dubai. Og Halvorsen vet hva han snakker om, han er selv en del av eventyret.I over 20 år har den arkitektutdannede nordmannen drevet sitt eget entreprenørfirma her, med fasadebekledning og takkonstruksjoner som spesialområde. Og selv om firmaet rent fysisk holder til i naboemiratet Sharjah, er Dubai hans viktigste marked - et marked som har bidratt til en tredobling av omsetningen i løpet av de siste to årene.

Historien.

De fleste vil forbinde Gulfen med olje. Og olje - eller oljepenger - har spilt en viktig rolle for Dubai. Men grunnlaget for dagens utvikling ble lagt allerede i første halvdel av 1800-tallet, lenge før oljealderen.Historien fortelles - som seg hør og bør - på Dubais beskjedne museum, innredet i en av de få bygningene som fortsatt står igjen fra den tiden.Museet ligger like ved Al-Khor, sundet som skjærer seg inn i ørkenen og deler Dubai i to. Her lå det kun en liten fiskerlandsby da 800 mann fra Bani Yas-stammen kom sørfra og slo seg ned her i 1833. Innflytterne var anført av Maktoum-familien, som viste seg å være usedvanlig fremsynt og fortsatt er Dubais ubestridte herskere.

Frihandel.

Spiren til en helt ny status ble sådd på slutten av 1800-tallet, da utenlandske kjøpmenn ble innvilget skatte- og avgiftsfritak.Her ser vi opprinnelsen til dagens Dubai. Emiratet er ikke bare blitt en enorm suksess som frihandelsområde, men er dertil et internasjonalt knutepunkt for transport, turisme og forretningsvirksomhet av alle mulige slag.Og de millioner av reisende som hvert år fråtser i billige varer på Dubais internasjonale flyplass, kan sende en vennlig tanke til Maktoum-familien, som allerede for over to hundreår siden innførte prinsippet med avgiftsfri handel.

Beliggenheten.

Det herskerne den gang neppe hadde kunnet forutse, var hvordan Dubai skulle bli liggende i skjæringspunktet mellom økonomiske stormakter og stormaktsblokker: I vest Europa, i øst Japan og Kina.Dette er en beliggenhet som Dubai nå utnytter for alt det er verd, forklarer Harald Halvorsen.Dertil kommer enda en faktor inn i bildet: Rett på den andre siden av havet, i Sør-Asia, finnes det store reserver kvalifisert og billig arbeidskraft. En kvart million indere og pakistanere er da også til enhver tid i ferd med å reise nye og stadig mer prangende byggverk i Dubai.

Oljepenger.

To globale faktorer har bidratt til at pengene har strømmet ekstra raskt og massivt til Dubai de siste årene.For det første den høye oljeprisen, som har gjort at investeringsvillig kapital har hopet seg opp, ikke minst i nabolaget rundt Gulfen.Og for det andre en viss motvilje mot å investere i USA - en motvilje som delvis er politisk motivert og har sammenheng både med amerikanernes invasjon av Irak og med deres politikk overfor araberverdenen i sin alminnelighet.Så til tross for at Dubai selv kun har beskjedne oljeressurser - turismen innbringer nå langt mer penger enn oljen - har emiratet vært i stand til å dra stor nytte av situasjonen på oljemarkedet.

Fremtidsvyer.

Følgen er at Dubai i dag vokser hurtigere enn noen annen by på Jorden. Og den er uten tvil en av de mest kosmopolitiske; her er en herlig blanding av all verdens raser, hudfarger, kulturer og religioner.Og det går ikke en uke uten at Dubai er åsted for en større internasjonal begivenhet - fra golf og tennis til konferanser og messer.I en større reportasje i vinter reiste den britiske avisen The Guardian i fullt alvor spørsmålet om hvorvidt Dubai vil spille samme rolle i det 21. århundre som London spilte i det 19. og New York i det 20. - "ikke det moderne sentrum i den arabiske verden, men mer enn som så - det arabiske senter for den moderne verden".Mye - trolig alt for mye - skal klaffe for at slike spådommer kan bli til virkelighet. Og alt for mye kan slå feil.Enkelte har allerede begynt å frykte at Dubai er en boble som før eller senere må sprekke.

Faresignaler.

Faresignaler er der allerede.Et kraftig børsfall tidligere i vår har vist at tilliten blant investorene ikke er så bunnsolid som mange trodde.Fall i oljeprisen eller et tilbakeslag i verdensøkonomien kan legge mange drømmer i knas og utløse kapitalflukt.Trafikken er allerede uholdbar og truer med å gjøre Dubai til en eneste stor flaskehals etter hvert som stadig nye prosjekter blir ferdige.Husleiene stiger kraftig og fører til et generelt økende prisnivå. Enkelte hevder at Dubai i så måte allerede er blitt offer for sin egen suksess.

"Disneyland".

Som arkitekt ser Harald Halvorsen også en annen fare.Han har gjennom de siste årene observert hvordan stadig mer selsomme prosjekter har sett dagens lys. Dubai skal ikke bare ha det største av alt, men også det første i sitt slag, det mest oppsiktsvekkende og det mest eiendommelige.- Det er en fare for at Dubai skal utvikle seg til et eneste stort Disneyland, sier han om noen av disse prosjektene.Verdensby eller Disneyland?Det skal uansett bli spennende.