Selv om det er holdt i et religiøst språk med stadige henvisninger til Koranen og profeten, er programmet typisk nasjonalistisk - det har ikke som siktemål å skape et islamsk verdensrike, men å frigjøre Palestina:"Den islamske motstandsbevegelse er en ærverdig palestinsk bevegelse som kun føler troskap overfor Gud, og hvis livsform er islam. Den arbeider for å reise Guds banner over hele Palestina, for under islams vinger kan tilhengerne av alle religioner leve sammen i sikkerhet og trygghet" (artikkel 2).Programmet fastslår at "landområdet Palestina er uavvendelig islamsk eiendom (waqf) som er vigslet for fremtidige muslimske generasjoner like til Dommens dag". Således har "hverken ett enkelt arabisk land eller alle arabiske land, hverken konge eller president, hverken noen organisasjon eller alle organisasjoner, enten de er palestinske eller arabiske" rett til å fraskrive seg noen del av landet" (artikkel 11)."(Freds)initiativer og såkalte fredelige løsninger og initiativer er i strid med Den islamske motstandsbevegelses prinsipper". Følgelig er det "ingen annen løsning på det palestinske spørsmålet enn gjennom hellig strid (jihad)" (paragraf 13).Dette dreier seg ikke nødvendigvis om væpnet krig, men om en strid der også "forfattere, intellektuelle, mediefolk, opinionsskapere, undervisningsfolk og lærere, og alle andre sektorer i den arabiske og islamske verden" blir bedt om å spille sin rolle (artikkel 30).Hamas fremstiller seg selv som en "humanistisk bevegelse" som "rettledes av islamsk toleranse i sin omgang med tilhengerne av andre religioner". Videre heter det at det "under islams vinger er mulig for tilhengerne av de tre religioner - islam, kristendommen og judaismen - å leve i fred og ro med hverandre" (artikkel 31).I tråd med dette tilsynelatende tolerante synet forsøker programmet å skille mellom sionismen og jødedommen. Det fremholder at "verdenssionismen, sammen med imperialistiske makter, gjennom en utstudert plan og en intelligent strategi, forsøker å fjerne den ene arabiske staten etter den andre fra kretsen av motstand mot sionismen, slik at den til slutt kun står overfor det palestinske folk."Men samtidig tar det i bruk tradisjonelle antisemittiske talemåter og argumenter når det sier at "den sionistiske planen er grenseløs. Etter Palestina tar sionistene sikte på å ekspandere fra Nilen til Eufrat.Når de har fordøyet regionen de har underlagt seg, ville de ta sikte på ytterligere ekspansjon, og så videre. Deres plan er utlagt i "Sions vises protokoller", og deres nåværende oppførsel er det beste bevis på hva vi hevder" (artikkel 32).