Fra parentes til mektig partieier

Hadde ti middelaldrende menn ment noe annet om Carl I. Hagen en februardag i 1978, kunne han endt opp som hjemmeværende husfar - og en parentes i norsk politisk historie.

I stedet er han formann for landets største opposisjonsparti, partiet som nå topper de fleste meningsmålinger. Lørdag går han omsider av, etter en formannsperiode i Fremskrittspartiet på en halv menneskealder - mer enn 28 år.At det skulle vare så lenge, var neppe i hans tanker da han stilte som kandidat søndag 12. februar, på KNA-hotellet i Oslo sentrum. Noen måneder tidligere hadde han mistet sitt stortingsmandat. Men perioden hadde gitt mersmak. Hagen ville klore seg fast i politikken. Hagen fikk 33 stemmer, motkandidaten Jens Marcussen 14. Seieren var klar, men stemmetallene små. Hvis bare ti Hagen-tilhengere hadde stemt på Marcussen, ville norsk politisk historie sett helt annerledes ut.- På Bolkesjø-landsmøtet i 1994 fikk jeg 90 blanke stemmer, kommenterer Hagen. Det var den hardeste motstand han møtte ved noe senere formannsvalg

Avgjorde livsvalg.

Aftenposten har tatt ham med til gamle tomter, til KNA-hotellet, som nå heter Scandic KNA. - Valget avgjorde mitt liv og min skjebne, forteller Hagen.Etter stortingsvalget overlevde han og familien på inntekter fra konsulentarbeid for en partifelle. Hadde valget gått skeis, ville han droppet politikerdrømmen og satset på fast jobb.- Hva hadde du vært i dag, dersom du hadde tapt?- I dag hadde jeg sannsynligvis vært pensjonist, svarer Hagen tørt.- Jeg hadde nok fått jobb, men det ville ikke vært lett. Fr.p. hadde ikke noe godt rykte. Det var ikke slik at det sto en kø av folk som ville ansette en tidligere stortingsrepresentant.I et intervju med Aftenposten sommeren 1977 sier Hagen: "Hadde ikke hatt noe imot å være hjemmeværende."- Jeg hadde kunnet gjøre det, insisterer han i dag - men erkjenner at det neppe var den mest aktuelle beskjeftigelsen. - Ett eller annet som hadde med administrasjon å gjøre, mener han.

Hånd til munn.

Det gikk dessuten dårlig med familielivet. Hagen flyttet hjemmefra og bodde en tid på partikontoret.På denne tiden traff han sin nåværende kone Eli.- Hun begynte å jobbe for meg. Eli ble ansatt før stortingsvalget i 1981. Det var helt uansvarlig, sier Hagen.- Jeg var nødt til å komme inn på Stortinget. Jeg måtte ha noe å leve av. Og vi levde partimessig fra hånd til munn.Før valget i 1981 fikk Fr.p. lån av en skipsreder på spesielle vilkår. - Hvis vi kom inn på Stortinget og fikk over 2,5 prosent av stemmene, skulle vi betale lånet tilbake med 20 prosent rente. Hvis ikke, ville det være en gave.Oppturen startet med kommunevalget i 1979. - Vi var valgets "seierherre" med 2,5 prosent, smiler Hagen i dag. Selv kom han inn i Oslo bystyre.Under valgdebatten på KNA-hotellet ble det anført til Hagens fordel at han var "vakker på TV". Senere har han gang på gang bevist at han kan utnytte TV-mediet.- Jeg har vært bevisst på hva jeg har gjort i en del sammenhenger. Når andre sa "glem kamera", tenkte jeg nøyaktig det motsatte. Det er kameraet du skal være opptatt av.

Nordsjøens skatter.

Det er ikke helt nytt at Fr.p. vil bruke mer oljepenger og samtidig senke skattene. På et valgmøte i 1979 sa Hagen: "Norge vil få to milliarder kroner i økede oljeinntekter. Hvorfor skal bare staten kunne forsyne seg av denne pengesekken?"Han siterte parolen til partistifteren Anders Lange: "La Nordsjøens skatter betale folkets skatter!"Allerede den gang tok Hagen også til orde for en svært restriktiv innvandringspolitikk.På ett område innrømmer han at partiet har skiftet mening - fordi verden har endret seg. Tidligere ønsket Fr.p. å selge statlige aksjer i norske bedrifter for å skaffe penger til veier og sykehus. I dag, når staten går med store overskudd, er Hagen mer opptatt av å sikre nasjonal kontroll med selskapene.- På hvilke områder har Fr.p. fått til endringer i Norge?- Vi har fått innsatsbasert finansiering i sykehusene, svarer Hagen, og nevner også justispolitikken. - Men vi har ikke fått så mye gjennomslag som vi gjerne skulle hatt.

Arvtagerne forsvant.

Hagen sier han antydet for Pål Atle Skjervengen og Tor Mikkel Wara at de kunne overta som Fr.p.-formann. Begge trakk seg i stedet fra politikken. Hva med Terje Søviknes? Hagen vil ikke si om han var aktuell som etterfølger.Nå blir det Siv Jensen. - Hva er hennes fremste kvalifikasjoner?- Hun er ærgjerrig på egne og partiets vegne. Hun er veldig målbevisst og veldig effektiv. Hun oppfatter raskt de politiske poengene. Hun har bein i nesa og er tøff. Det trengs, det ser vi nå om dagen, tilføyer Hagen, og henviser til avisoppslag om at Fr.p. betaler bil og personlig trener for Jensen.- If you pay peanuts, you get monkeys, kommenterer Hagen. Han er redd mediene skal skremme folk bort fra politikken. Eller at dyktige politikere skal lokkes over til næringslivet.Han irriterer seg også over oppslag om at han selv tar lang påskeferie i Spania. - Hvis ferie er å gjøre noe annet, har ikke jeg hatt ferie siden 1978, hevder Hagen. Han fremholder at han er tilgjengelig for mediene, selv på golfbanen.På 1970-tallet kom Hagen selv med hard kritikk av statsråders bilordninger. Han forsvarer fortsatt standpunktene. Men han medgir å ha vært mer utålmodig den gang: Han hevdet f.eks. at politikere høyst burde sitte tre perioder på Stortinget.Selv er han nå inne i sin åttende.

Les også:

Les også

Flere bilder

Når Carl I. Hagen lørdag går av som formann i Fr.p., etter 28 år, har han bragt partiet til topps på de fleste meningsmålinger. FOTO: ALF OVE HANSEN / SCANPIX

I 1989 underholdt Hagen og fru Eli - iført grilldresser - med dans på valgkamp-arrangementer. FOTO: SCANPIX ARKIV

Siste nytt