Første folkekonge, siste kroning

Han var Norges første, og verdens eneste, folkevalgte konge. Kong Haakon VII skulle også bli den siste norske kongen som ble kronet i Nidarosdomen.

22. juni 1906. Trondheim syder. Kroningsbyen er full av tilreisende fra inn- og utland. Det lukter nymalt overalt, trønderne har ikke bare funnet frem finstasen, de har pusset opp sine hus for å gjøre ære på alle gjestene. Himmelen er blå og sankthans gjør at sommerlyset skinner nesten like klart både dag og natt. Det ligger spenning i luften. Den spanske dronningen har noen dager før vært utsatt for et attentatforsøk. Fra anarkister, sier ryktene. Kan det samme skje her? Trondheims biskop Wexelsen er tydelig nervøs.I dag er det nøyaktig hundre år siden dronning Maud og kong Haakon ble kronet i Nidarosdomen. Kong Harald, dronning Sonja, kronprins Haakon og kronprinsesse Mette-Marit har fulgt i deres fotspor og har siden mandag gjort tilnærmet den samme reisen som Kongens farfar og farmor gjorde. Jubileet for kroningen bekrefter en tradisjon som tar oss tilbake helt til 900-tallet.

Småkonger.

Kong Harald blir hyldet av sitt folk slik norske konger alltid er blitt. Og det hele begynte med Harald Hårfagre. Utgangspunktet for kongesigningene og dagens 100-års jubileum, er tosidig. Rikskongehyldningene på Øyratinget begynte allerede da Harald Hårfagre ble Norges konge. Kongehyldning er en gammel germansk skikk som går tilbake til småkongetiden i norsk historie. Da var kongedømme et arvelig valgkongedømme, og alle kongssønnene var odelsbårne arvinger til riket. Når de ulike kongsemnene var vurdert, ble den utvalgte ifølge sagaen, gitt kongsnavn av en bondehøvding, mens bøndene samtidig slo på sine skjold for å hylde den nyvalgte kongen.

Lang tradisjon.

Nina Høye, kulturformidler ved Slottet, sier det i et historisk perspektiv er interessant å legge merke til at mange av de gamle norske kongene gjorde en reise til de ulike fylkestingene i landet etter rikshylding i Trondheim.- Nyere tids kronings- og signingsferder kan dermed føres inn i en århundrelang tradisjon, sier Høye.I motsetning til det mange tror, fant de færreste av Norges kroninger i middelalderen sted i Nidaros. De fem første kroningene foregikk i Bergen, og deretter ble Haakon Magnussøn kronet i Oslo i 1299. Da han døde, kom Norge i unioner med Sverige og Danmark, og det var først på 1400-tallet at kroningstradisjonene kom til Trondheim.I 1814 ble kroning av norske konger i Nidarosdomen grunnlovsfestet. Kroningsskikken skulle manifestere Norges gjenreisning som fritt rike. Felleskongene skulle la seg krone både i Sverige og Norge, men Norge manglet regalier og resten av utstyret som trengtes. Men kong Karl XIV Johan bestilte og betalte kongekronene og resten av regaliene. Men det var nedgangstider og hverken Stiftgården eller Nidarosdomen var i skikkelig stand. Kroningshøytideligheten ble nøktern.

Pomp og prakt.

Da kong Karl IV og dronning Louise ble kronet i 1860, innledes imidlertid en ny æra. Han elsker pomp og prakt. Nidarosdomen pyntes svært iøynefallende, Stiftsgården restaureres, og moderne møbler er kommet permanent på plass slik at det ikke lenger er behov for å låne fra byens kondisjonerte borgere. På Trondheims torg oppføres en provisorisk festsal der byen holder ball for kongeparet og 1000 gjester. Og under kong Oscar II og dronning Sophies kroning i 1873 overgås festlighetene av alt det Trondheim har sett av prakt i nyere tid.Nidarosdomens høykor står ferdig, og en helt ny tronstol er skaffet.Kong Haakon ble med stort flertall valgt som Norges konge i 1905. Han avla ed i en sterk symbolladet høytidelighet i Stortinget i november samme år, men skulle han la seg krone? En diskusjon var i emning. Tre stortingsrepresentanter foreslo å sløyfe Grunnlovens § 10, kroningsparagrafen. De hevdet at kroningsakten er foreldet og udemokratisk. Synspunktet vant frem i 1908.

Ropte på "Litj-Olav".

Men i juni to år tidligere, i 1906 legger Norges nye konge Haakon, dronning Maud og sønnen kronprins Olav ut på kroningstur. Overalt hvor de viser seg, møtes de med hyldest. Og da orlogsfartøyet Heimdal seiler til Brattøra, er de allerede å se på akterdekk, og en voldsom jubel møter dem. Og aller mest roper folk på "Litj-Olav".Kong Haakon velger selv å tone ned festlighetene for å gi den et mer demokratisk preg. Den tradisjonelle kroningsprosesjonen fra Stiftsgården til Nidarosdomen sløyfes, og salvingen skjer i en forenklet utgave. Likevel hadde Norden ifølge forfatter og historiker Tor Bomann-Larsen aldri sett en mer storslagen kongekroning.

Maud gråt.

Trondheimsmannen Brage Høyem skriver i sin dagbok fra høytideligheten i Nidarosdomen:"Den store kyrja var fullsett av festkledde menneske. Det var ei pompøs gudsteneste med herleg musikk og song. Oslo-bispen heldt ei megtig, stemningsfull preike. Wexelsen og Erichsen (Bjørgving-bisp, red. anm.) salva konge og dronning på panne og hender. Og statsminister Michelsen satt kruna på deim. Eg så at tårane rann nedover dronning Maud sine kinn, og det var tydeleg å sjå at at kong Haakon var djupt rørd."

Les også:

Les også

Siste fra Innsikt

Kommentarfeltet støtter ikke IE8. Vennligst oppgrader eller bruk en annnen nettleser.
Debatten vil bli moderert i ettertid.

Fakta

KONGENES BYI Europa ble kroningsskikken først tatt i bruk av de østromerske eller bysantiske keiserne.Kroningen ble en kirkelig seremoni da kristendommen ble innført som statsreligion.Salving som en del av kroningsseremonien i det kristne Europa, er en gammel orientalsk skikk.I et konstitusjonelt monarki har ikke kroningen noen statsrettslig betydning. Det betyr ifølge grunnloven at man kan være konge uten å være kronet.Trondheim har vært kongenes by siden Harald Hårfagre samlet Norge til ett rike på slutten av 800-tallet.Harald Hårfagre (865-933) ble tatt ved Øyratinget, og under Harald Hardråde (1015-1066) ble rikssamlingen fullført og Trondheims status som landets hovedstad befestes.Hyldningen ved Øyrating ved Nidelvens løp ble flyttet til Domkirkegården. Senere avla kongen ed i Stortinget. VIKTIGE KONGEKRONINGER1163: Magnus Erlingsson kronet i Bergen, syv år gammel.1299: Haakon Magnussøn kronet i Oslo.1818: Karl XIV Johan kronet i Trondheim1860: Kong Karl XV og dronning Louise kronet i Trondheim.1873: Kong Oscar II og dronning Sophie kronet i Trondheim. RIKSREGALIENEFellesbetegnelse for kongemaktens verdighetstegn. I 1814 fikk kong Karl Johan av egne midler laget kongekronen. Andre deler av regaliene kom til etter hvert.Kongekronen er utført i gull og veier 1030 gram. Den består av en 4 cm høy ring som bærer 8 bøyler.Kronen domineres av en stor turmalin.På toppen er en globe i blå emalje bestrødd med små gullstjerner.Mellom kronen er det påsydd 50 perler.Dronningkronen er utført i sølv med kraftig forgylling. Fatningen er i gull. I kroneringens øverste kant ligger det et perlebånd med 153 perler.Regaliene består dessuten av arvefyrstekronen, Kongens rikseple, Kongens scepter, Dronningens rikseple, Dronningens scepter og Rikssverdet. I forbindelse med 100-årsjubileet vil regaliene bli vist frem på permanent basis i den nye Regaliemuseet i Erkebispegården. TRONDHEIM I DAG:Kongepar og kronprinspar går fra Stiftsgården til Nidaros domkirke.Jubileumsgudstjeneste Kongen åpner det nye Besøksenteret, Erkebispegården.Åpning av permanent utstilling, riksregaliene og jubileumsutstilling Kongen taler.Lunsj for inviterte gjester, Erkebipegården.Kroningskake og kaffe for publikum.Jubileumskonsert på Torvet KRONINGSMENYEN 1906Consommé Alexandra KyllingbuljongSaumon au Court-Bouillon Pommes Natures Sauce Riche Laksefilet posjert i fiskebuljong, servert med dampede poteter og sauce RicheSupreme Poulardes de France à la Broche Bryst av fransk kylling på spyd.Sobré au Champagne ChampagnesorbetFilet de Veau Oscar Kalvefilet OscarGlace à la Viking IsparfaitFruit et Confiseries Frukt og konfektKilder: Det Kongelige Slott Trondheim kommune. «Folket. Haakon og Maud», Tor Bomann-Larsen

Flere bilder

Kong Haakon og dronning Maud var iført staselige kapper i hermelin og fløyel under kroningen i 1906. FOTO: NTB

Siste nytt