Frp søker kultur-profil

Fremskrittspartiet satser på å skaffe seg en ny kulturpolitisk profil. Partiets tradisjonelle motstand mot offentlig støtte er i ferd med å bli myket opp.

Frp og kultur er av mange - ikke minst politiske motstandere - lenge blitt ansett for å være nærmest uforenlige størrelser.Partiet bidro selv sterkt til dette inntrykket: flere utsagn skapte image av Frp som kulturløst, for ikke å si antikulturelt.Daværende kulturpolitisk talsmann Jan Simonsen kunne f.eks. godt se for seg at Nationaltheatret ble omgjort til diskotek. Og Peter N. Myhre ordla seg slik at folk trodde han ikke leste annet enn tegneserier - en oppfatning han senere strevde med å distansere seg fra.Men det var den gang og ikke nå. Rett før sommerferien fremmet Frps to kulturpolitiske talspersoner, Karin Woldseth og Ulf Erik Knudsen, et privat forslag om å be Regjeringen utarbeide en norsk kulturkanon.Da snakket de ikke om grovt skyts mot kulturen, men om en oversikt over de viktigste verkene i kulturarven. De gikk bredt ut og foreslo at oversikten skal omfatte ikke bare litteratur, musikk, teater og billedkunst, men også film, arkitektur, foto, design, barnekultur, journalistikk og matkultur!- Det er ikke Grandiosa som skal være hovedretten vår, bemerker Woldseth - vel vitende om at Stranda, der denne pizzaen produseres, er en Frp-bastion.

"Noe støtte".

Tidligere i år rykket hun ut i flere avisinnlegg sammen med partiformann Siv Jensen. Der understreket de at Frp slett ikke vil nedlegge Nationaltheatret, eller at Frp-politikk vil gi skyhøye billettpriser. Jensen og Woldseth hevdet at Frps partiprogram verner slike institusjoner som Nationaltheatret. I det avsnittet de henviste til, heter det at partiet vil gi "noe støtte" til vedlikehold og investeringer for institusjoner som holder til i "særdeles tungdrevne bygninger".Samtidig skrev de: "Frp vet at folk flest vil ha kultur...".Det som kommer til uttrykk mellom linjene, er at Frp-ledelsen ikke lenger er bekvem med en beinhard motstand mot offentlig støtte til drift av kulturinstitusjoner. I stedet for å skryte av denne linjen, forsøker Woldseth og Jensen å kryste mest mulig støttevilje ut av en svært begrenset programformulering. Woldseth understreker da også overfor Aftenposten: - De nasjonale institusjonene ønsker vi ikke å tukle for mye med. Men vi synes de trenger en utfordring.

Rundere.

Kapitlet om kulturpolitikk i partiprogrammet er med årene blitt både fyldigere og rundere i kantene. I 1985 advarte Frp mot offentlig finansiert kulturliv, ville fjerne driftstilskudd til teater og opera og avvikle all støtte til filmproduksjon. I 2005 heter det at Frp ønsker et kulturliv fritt for politisk styring, at driftsstøtte til teatrene ikke er en statlig prioritert oppgave, og at støtteordninger for filmproduksjon må utløse mest mulig privat kapital.Mye taler for at kulturkapitlet kommer til å gjennomgå ytterligere endringer ved neste revisjon, foran valget i 2009. Woldseth erkjenner at enkelte formuleringer i dagens program "kanskje er mangelfulle". Hun ønsker et grundigere og tydeligere kulturkapittel.- Jeg tror kanskje kultur ikke ble prioritert like høyt i begynnelsen, sier hun om Frp. - Men når vi er Norges største parti, må vi ha et helhetlig kulturprogram. Vi lærer vi også, for hver dag som går.Hun mener partiet har fått inn flere folk som er opptatt av kultur og kulturpolitikk. Om Jensen sier Woldseth: - Hun har veldig stor forståelse for at vi ønsker å sette kultur på dagsordenen.

Mer spiselig?

Woldseth erkjenner at det blant velgerne har festnet seg et inntrykk av at Frp mangler en kulturpolitikk. - Men holdningen er i ferd med å endre seg litt. Og vi utvikler oss. Hverken hun eller Knudsen tror forskjellene i kulturpolitikken vil sette bom for et bredere politisk samarbeid. - Hvis vi kommer inn i et konstruktivt samarbeid med andre partier, må alle fire på synspunktene, sier Knudsen, som tror Frp kan få støtte til synspunkter som: oppmuntring av frivillig arbeid, kultur som næring og bevaring av kulturarven.På 2006-budsjettet ville Frp kutte 814 mill. kulturkroner - eller 16 prosent av forslaget fra Stoltenberg-regjeringen. For teatrene var det prosentvise kuttet enda større: 26 prosent. Og dette var bare ment som et første skritt.Ifølge Woldseth mener Frp at Nationaltheatret - i motsetning til Det Norske Teatret og den nye Operaen - bør få beholde noe av tilskuddet, anslagsvis 20-25 prosent, fordi det holder til i en tungdrevet bygning.Nationaltheatret får ca. 122 mill. kr. årlig fra staten. Hvis dette skulle reduseres til 22 mill. kr., ville teatret måtte dekke 100 mill. kr. på andre måter. Skulle det skje via billettprisen, ville gjennomsnittlig prisøkning bli vel 400 kr. På 2006-budsjettet ville Frp kutte Nationaltheatrets budsjett med 24 mill. kr. - eller ca. 100 kr. pr. billett.- Det kan bli tøffe tider . . .- Det er vi klar over, svarer Woldseth, men tilføyer at teatrene skal utfordres til å tenke nytt.- Dere er villig til å betale for å bevare gamle teaterbygninger. Er det ikke også viktig å bevare verkene, ved å sørge for at de fortsatt blir oppført?- Det er utrolig viktig. Kultur-arven er mer enn stavkirker, svarer Woldseth. Tørke og mangel på byttedyr har fått afrikanske løver til gang på gang å angripe mennesker i sommer.

Les også

Siste fra Innsikt

Kommentarfeltet støtter ikke IE8. Vennligst oppgrader eller bruk en annnen nettleser.
Debatten vil bli moderert i ettertid.