Forfatteren Jostein Gaarder erklærte at han ikke kunne anerkjenne staten Israel i sin nåværende form, og høstet storm. En jødisk stat i Midtøsten har vært et stridstema siden forfølgelsen av jødene i Europa avfødte tanken om et hjem for jødene i Palestina.Ideen slo ikke veldig godt an til å begynne med, for de fleste jødene var så godt integrert i Europa at de foretrakk å bli der. Men historien skulle snart endre på det.

Massedrap.

I mellomkrigstiden økte forfølgelsen av jødene i Europa, og emigrasjonen av jøder til Palestina økte. Antallet jøder i Palestina ble syvdoblet i mellomkrigstiden. Etter nazistenes drap på millioner av jøder var ingenting lenger som før.- Uten Holocaust tror jeg ikke det ville blitt noen israelsk stat, sier førsteamanuensis i historie Hilde Henriksen Waage ved Universitetet i Oslo.Hun sier at noe måtte gjøres for de jødene i Europa som hadde overlevd Hitlers folkemord, det var 1,25-1,5 millioner av dem i Europa som ikke hadde noe sted å gjøre av seg. Men hverken USA eller noe land i Vest-Europa ville ta imot dem. Grensene var så godt som stengt for de jødene som hadde overlevd det grusomme folkemordet, også i Norge. I Palestina, som hadde vært under britisk styre siden det osmanske styret ble knust under første verdenskrig, kjempet araberne som bodde der imot jødisk innvandring. De fant det urimelig at de skulle gi bort landet sitt for å løse et europeisk problem.

Delt i seks.

Med to tredjedels flertall vedtok derfor FNs hovedforsamling i 1947 å opprette to stater i Palestina, en for jødene og en for araberne. Området ble delt opp i seks biter, og jødene og araberne fikk tre biter hver.Jødenes område utgjorde 56 prosent av landområdet, mens araberne fikk 43 prosent. Jerusalem og andre hellige byer, som Betlehem, ble det bestemt skulle styres av FN. Jødene fikk altså mer enn halvparten, til tross for at deres andel av befolkningen i Palestina på dette tidspunktet utgjorde cirka en tredjedel av den totale befolkningen.- Jødenes sterke mann, David Ben-Gurion, mente likevel at de hadde fått for lite, men sa de fikk ta det de fikk som et utgangspunkt for ekspansjon, sier Waage. - Palestinerne ville ikke gi bort halvparten av landet sitt til noen fremmede innvandrere, og avviste FNs vedtak. De var heller aldri blitt spurt.

Født til krig.

Da staten Israel ble erklært opprettet den 14. mai 1948, samtidig med at det britiske mandatet i Palestina opphørte, slo de arabiske nabolandene til umiddelbart for å knuse den jødiske nasjonen i fødselen.De mislyktes fullstendig og tapte krigen. Israel okkuperte ytterligere 22 prosent og kontrollerte etter krigen 77-78 prosent av det gamle palestinske mandatområdet. Cirka 750 000 palestinere flyktet fra israelskkontrollerte områder. Egypt okkuperte Gaza-stripen, som var blitt en eneste stor flyktningeleir, mens Jordan tok Vestbredden.- Israel sto igjen som en sterk stat, mens den palestinske staten døde i fødselen, fastslår Waage.

Seksdagerskrigen.

I årene som fulgte fortsatte Israel og de arabiske naboene å være i konflikt med hverandre, frem til den neste store krigen i 1967.Ifølge Hilde Henriksen Waage ønsket hverken Egypt eller Israel krigen, men den tvang seg likevel frem. Mange arabere krevde reaksjoner mot Israel, mens mange israelere var redde for sin sikkerhet.Det skulle vise seg at israelerne hadde vært mer bekymret enn det var grunn til. For da Israel slo til i "Seksdagerskrigen", viste de seg å være fullstendig overlegne. De erobret et område som var fire-fem ganger større enn sitt eget landområde da de tok Sinai, Golanhøydene, Vestbredden og Gaza, i tillegg til Øst-Jerusalem.

Krav om tilbaketrekning.

Israel trakk seg ut av Sinai i 1982, mens de fremdeles okkuperer Golanhøydene, Gazastripen, Vestbredden og Jerusalem. Hva som skal skje med de okkuperte områdene er i dag like uavklart som i 1967.FNs sikkerhetsråd vedtok i 1967 en resolusjon som sa at Israel skulle trekke seg tilbake fra "nylig erobrede områder", men den sa ikke noe om i hvilken grad. Resolusjonen ber om en varig fred der alle land i området skal kunne leve i sikkerhet, og den ber om en løsning av flyktningeproblemet.

Fortsatt utrygt.

Men både Israel og de omkringliggende araberlandene fortsetter å leve i utrygghet. Palestinere som har vært flyktninger i årtier har små utsikter til å kunne vende tilbake til områder som i dag er en del av Israel, mens den jødiske befolkningen i områder som ble erobret i 1967 har grovt regnet gått fra 0 til en halv million. Nesten 60 år etter at Israel og Palestina ble vedtatt opprettet, er det fremdeles uvisst hvilke grenser de to nasjonene eventuelt vil få. En fredelig løsning synes for mange ikke å være noe nærmere enn det den var i 1947.