Klimagassutslippene havner ikke bare i atmosfæren, men samles også opp i havet i store mengder. Havet virker rett og slett som en svamp og tar opp i seg mye mer CO2 enn det forskerne tidligere har trodd.- Dette er den ukjente historien om CO2-utslipp. Endringene vi står overfor i havet, aner vi bare konturene av, sier forsker Richard Bellerby ved Bjerknessenteret for klimaforskning til Aftenposten. Forskningen hans viser at Arktis og Norskehavet vil få den største globale økningen i surhetsgrad på grunn av sin beliggenhet med kaldt vann på høye breddegrader. Normal surhetsgrad i sjøvann langs Norskekysten er 8,15. Nå er pH-nivået 8,00 på en logaritmisk skala, hvilket gir en surhetsøkning på 30 prosent- Havet tar opp i seg 30-40 prosent av de menneskeskapte CO2-utslippene på Jorden, og som følge av det lave pH-nivået dette skaper, utsettes både korallrev og dyre- og planteplankton for et stort press, sier han.

Advarer.

Det britiske forskningsakademiet Royal Society har bare én løsning på problemet: Kutt i utslippene av drivhusgassen CO2 er eneste måte å unngå surt sjøvann på. Bare slik kan man forhindre potensielt ødeleggende konsekvenser for marint liv, advares det.Fra den tyske regjeringens råd for globale miljøendringer - WBGU - er også budskapet klart: Fremtidens hav vil være varmere, vil stige og bli surere. - Ja, tilstanden med surt sjøvann opptar nå flere og flere; både FN og EU fokuserer sterkt på dette, etter at de fleste før bare var opptatt av utslippene i atmosfæren, sier Bellerby.Han vil foreløpig ikke kalle det en katastrofe, men en situasjon som kan få store økonomiske konsekvenser for fiskeriene, fordi mange arter rett og slett kan dø ut. Surhetsgraden i sjøvann har allerede nådd et nivå så høyt at det er umulig å komme tilbake til en normaltilstand i vår tid,mener britiske forskere.

Korallrev.

Norske korallrev utgjør de største kaldtvannsrevene i verden, og er oppvekstområde for både plankton og fisk. Mange av revene har forvitret. - Nå begynner vi å forstå at forvitringen skyldes det sure vannet, og dette er langt mer alvorlig enn vi trodde, sier Bellerby. Forvitrer korallrevene, får det konsekvenser for næringskjeden i havet, og i siste instans for hele det marine økosystemet. - Dette vet vi ennå lite om, det er behov for umiddelbar forskning for å se på konsekvensene for det biologiske mangfoldet i havet, sier Bellerby.Et annet fremtidsprosjekt er på en eller annen måte å fjerne CO2 fra atmosfæren og pumpe den ned i havbunnen, for eksempel i tomme oljebrønner.