Kjemperovøgle funnet på Svalbard
Det første intakte eksemplar i verden av havets "Tyrannosaurus Rex", en Pliosaurus som levde for 150 millioner år siden, er funnet på norsk jord - på Svalbard.
AV:
Publisert:
Oppdatert:
Funnet av den fryktinngytende kjempeøglen, nærmest en gigantisk krokodille med fire svømmeloffer, ventes å vekke stor oppsikt blant paleontologer verden over. Til nå er bare mindre deler av dette glupske rovdyret som kunne bli opptil 10 meter langt, funnet i England, Russland og Argentina. Eksemplaret på Svalbard måler trolig 8-9 meter i lengde. Men det som gjør funnet stort er at dyret synes intakt. Egne nettsider på engelsk og norsk som forteller om nyheten, ble åpnet av Universitetet i Oslo i morges. Oppdagelsen ble gjort 5. august i år, men er blitt holdt nesten mer hemmelig enn statsbudsjettet - i påvente av offentliggjørelse.
Monster.
- Pliosaurus er havets svar på Tyrannosaurus Rex, bare med et enda større hode. Tenk deg et dyr nesten like stort som en buss. Med tenner store som slangeagurker. Forestill deg at tennene sitter i en kjeft der en voksen mann kan legges på tungen og svelges hel. Dette er dyret vi nå har funnet på Svalbard, forteller en gledestrålende førsteamanuensis Jørn Harald Hurum ved Naturhistorisk Museum, Universitetet i Oslo.Det var deler av hodeskallen som Bjørn Funke, medlem av en 11 dager lang paleontologisk ekspedisjon til Svalbard i sommer, fant sent på kvelden 5. august. Selv etter noen få minutter kunne forskerne konkludere med at ". . . her ligger det en sværing". Man oppdaget også rygghvirvler fra dyret så store som julekaker, og som stakk ut av skiferen på stedet. I alt gjorde ekspedisjonen funn av 28 skjeletter, hvorav 27 mindre havlevende øgler sør for Diabasodden i Isfjorden på Svalbard. Takket være Pliosaurus-funnet er stedet allerede blant de fire beste stedene i verden for funn av marine øgler.Ny ekspedisjon.
- Hodeskallen er beregnet å være 2,1 meter lang og rygghvirvlene strekker seg minst seks meter bortover fjellsiden, sier Hurum. - Oppbevaringsforholdene i svart skifer på funnstedet er perfekte. Bare noen få rygghvirvler og snuten var rast et kort stykke nedover fjellsiden. Resten ligger og venter på en storstilet utgravning i 2007. Vi samlet opp bitene av snuten som siden ble limt sammen. Tannrøttene som sto i snuteknokkelen var trekantet i omriss. Dette er et sikkert kjennetegn på Pliosaurus. En amerikansk svaneøglespesialist som var med, gjorde identifiseringen på stedet.En mer kjent slektning til Pliosaurus er Liopleurodon. Men dyrene er så like at forskerne til nå ennå ikke er blitt enige om det er snakk om to ulike arter.- Kanskje kan dette spørsmålet nå bli besvart gjennom det utrolig godt bevarte skjelettet på Svalbard, sier Hurum.Les også
Siste fra seksjon
-
Gutten som gikk fra Dragetronen
En seks år gammel gutt ble den siste i rekken av kinesiske keisere. Denne helgen er det 100 år siden Pu Yi abdiserte fra Dragetronen.
10 februar 2012 13:47
Trias(248-206 millioner år siden): Krypdyrene, forløperne for dinosaurene utvikles, mot slutten av perioden også de første enkle pattedyr og dinosaurer. Klimaet blir varmere, det er ikke is noe sted på jorden. Jordens landområder består av ett stort sammenhengende kontinent, Pangaea som på slutten begynner å dele seg.Jura (206-146 millioner år siden): Enkelte arter av dinosaurene utvilk-les til å bli de største dyr som har gått på jorden. Flyvende dinosaurer kommer - urfuglene. I havet svømmer svane- og fiskeøgler, dessuten mange store fisker og blekkspruter.Kritt(146-65 millioner år siden): Flere nye arter av dinosaurer utvikles. De første blomsterplantene kommer, dessuten insekter som overlever frem til i dag, bl.a. biene. Dinosaurene bukker under noen få hundre tusen år etter klimaendring, vulkanutbrudd og meteorittnedslag ved slutten av perioden.
Relaterte bilder
En Pliosaurus har fanget en svaneøgle for 150 millioner år siden og slynger byttet opp av sjøen. FOTO: TORE SPONGA / BERGENS TIDENDE
Funnstedet i en fjellskråning sør for Diabasodden på Svalbard. Forskerne steinsatte ytterkanten av funnstedet for å tydeliggjøre funnet. FOTO: ARNE NAKREM
