Aldri tidligere i Norge er det dukket frem så mange historiske gjenstander i høyfjellet og i områder der tre, lær og ull er bevart under snø og is gjennom århundrer. Oppland og Sør-Trøndelag topper listen over fylker med flest funn. Der har fjelloppsynsmenn, jegere og turfolk vært flinke til å levere inn gjenstander de er kommet over. De samme personene forteller at de aldri har sett breene og fonnene så små som i år.

Mangedobling.

- Vi snakker om sensasjonelle funn av opptil 1600 år gamle organiske gjenstander knyttet til jakt og fangst av villrein, sier museumskonsulent Vivian Wangen ved Kulturhistorisk Museum, Universitetet i Oslo. - Frem til i år hadde vi bare et par pilskaft i museets samling. Nå sitter vi plutselig med 23 nye pilfunn, hvorav 18 har hele eller deler av pilskaftet bevart. Noen er komplette med pilspiss av jern, fullt skaft og surringer. Vanligvis finner vi bare pilspissen av jern, mens alt annet er råtnet bort. Vi har også fått inn en flott pilspiss av bein eller gevir. De fleste av de 108 gjenstandene vi har fått inn, er av tre. Men vi sitter også med annet organisk materiale, som en tekstillapp av ull fra middelalderen, en sko av lær med baksømmen bevart og never.

Rekordsmelting.

Funnene stammer fra folkevandringstid (400-tallet) til slutten av middelalderen (1500-tallet). Særlig mange funn er gjort på tre steder i Oppland: Lomseggen i Skjåk, Kvitingskjølen i Lom og Søre Dalafonn i Lesja. I Oppdalsfjellene er det i tillegg i år funnet 14 piler med jernspisser, to-tre av dem med komplette skaft. I Møre og Romsdal er det gjort ett pilfunn i fjellet i løpet av året. - Vi har gjort funn fra hele spekteret av jakten i 1700-2000 meters høyde i Jotunheimen, opplyser fylkesarkeolog Espen Finstad i Oppland fylkeskommune. - Sommerstid trakk reinen opp til beitene i høyden og til snøen for å unnslippe insektene. Både på og ved snøfonnene ble det drevet jakt og fangst av rein. Blant funnene fra Kvitingskjølen er den nevnte skinnskoen ekstremt godt bevart. Vi har også funnet en trespade som kan ha vært brukt til å grave ned kjøttet i snøen, dessuten to hestesko fra hester som trolig er brukt til å transportere slaktet ned fra fjellet.Takket være det organiske materialet har man blant annet kunnet fastslå hvordan pilspissene av jern ble festet til pilskaftene. Innerst, i overgangen mellom spiss og skaft, benyttet man et seigt, klebrig materiale. Deretter brukte man en tynn tråd eller sene til å surre rundt festet. Endelig festet man tynne strimler av f.eks. never over surringene igjen for å holde alt på plass. Den som skulle produsere jaktpiler for 1000-1500 år siden, måtte åpenbart være både tålmodig og nøyaktig.

Skremselsmidler.

Noe av det mest fengslende er funn av rundt 60 såkalte skremmepinner eller deler av dem. Skremmepinner ble satt opp av jegerne med visse mellomrom for å lede reinen mot skytterstillinger. På toppen av pinnene festet man raslende never, bjerkeris eller trespon med for eksempel sener eller ulltråd. Reinsdyr er ekstremt vare og beveget seg unna skremmepinnene. Blant funnene er også to tynne stokker som kan ha vært staver eller spydskaft. Ved Kvitingskjølen har man for øvrig funnet flere bueskytterstillinger, på lokaldialekt kalt "bågåsteller", bygd opp av stein som er smeltet ut av isbreene og snøfonnene. Det illustrerer at snøfonnene var enda mindre den gangen stillingene ble anlagt.På bakgrunn av årets funn i høyfjellet åpnet Kulturhistorisk Museum i forrige måned en mindre, midlertidig utstilling hvor flere av funnene fra Oppland er utstilt. Pilfunnene fra Oppdalsfjellene befinner seg på Vitenskapsmuseet i Trondheim.

Krise for kulturminner.

Tross i gleden over årets sjeldne funn er arkeologene likevel dypt urolige.- Mens isen har fungert som perfekt konservering for gjenstandene, starter nedbrytningen for fullt straks gjenstandene er smeltet frem. Vi er derfor alvorlig bekymret for den nedbrytningen av uoppdagede historiske gjenstander som nå foregår i fjellheimen. Den globale oppvarmingen som vi nå opplever, er slik sett en krise for kulturminner i høyfjellet. Vi står i fare for å miste ikke bare et kulturhistorisk, men også et viktig naturhistorisk og klimahistorisk materiale, sier Vivian Wangen.Oppland fylkeskommune og Kulturhistorisk Museum har nå startet et pilotprosjekt i Oppland for å se på hvordan man skal møte fremtidens utfordring i forhold til fortsatt nedsmelting av breene og snøfonnene.- Vi skal utarbeide en strategi for hvordan vi skal jobbe med disse tingene i årene som kommer. Det vil bli behov for både ressurser og tverrfaglig kompetanse for å registrere, dokumentere og sikre disse store verdiene, sier Espen Finstad, som skal lede pilotprosjektet.