Nye områder kan få status som samiske. Både grunneiere og hyttefolk over store deler av landet kan måtte forholde seg til nye spilleregler. Etter seks års arbeid vil Samerettsutvalget til høsten konkludere med hvor i Norge samer kan få utvidede rettigheter over land og vann. Utvalget utreder samiske rettigheter i tradisjonelle samiske bruksområder utenom Finnmark fylke; disse områdene dekker fylkene Troms, Nordland, Nord-Trøndelag og deler av Hedmark, Sør-Trøndelag og Møre og Romsdal. Samerettsutvalget vil foreslå en ny lov som gir lokalbefolkningen i samiske områder mer innflytelse på forvaltning av utmarken, samt jakt og fiske. Man vil ikke foreslå rettigheter på etnisk grunnlag, men åpner blant annet for rettighetskartlegging som kan gi eiendomsrett og bruksrett til bygder og lokalsamfunn. Dermed kan også etniske nordmenn og alle andre høste goder av at deres område blir stemplet som samisk. Hensikten med det nye samerettsutvalgets arbeid er å kartlegge samiske interesser utenfor Finnmark. Arkeologiske utgravninger viser at det har vært samisk bosetning helt sør til Dovre. I dag lever samekulturen med reindrift som kulturbærer fra Femunden i sør til Pasvik i nord og øst.Mange steder har det vært langvarig strid mellom private grunneiere og reindriftssamer. Grunneiere mener reinen tar seg til rette på deres private utmark, mens samene viser til at reindrift er svært arealkrevende. Dommer i Høyesterett har gitt samer rett i noen tilfeller, i andre har samene tapt.Prinsippet om "alders tids bruk" vil veie tungt i Samerettsutvalgets arbeid. Arealer som har vært benyttet av samiske grupperinger, kan de nå få lovfestet rett til å benytte. Utvalget har gjennom åpne folkemøter, møter med fylke og kommuner og en rekke befaringer sett på bruken av arealer og lyttet til brukernes oppfatning og krav.

Vil unngå strid.

Utvalget utreder all bruk av utmark, også jordbruk, tømmerhugst og reiseliv i tillegg til jakt, fiske, reindrift eller andre utmarksnæringer.- Vårt mandat er å løfte frem relevante samiske hensyn. Et av målene er at man skal ha klarlagt rettigheter og slippe strid fra sak til sak, sier Jon Gauslaa, som leder samerettsutvalget.- Utvalget har ikke siste ord i saken. Vi skal legge frem en utredning som skal ut på høring, og blant annet behandles av Justisdepartementet og Sametinget før Stortinget vedtar, sier Gauslaa. Han vil ikke komme med noen konklusjoner ennå, men ser for seg at lokalbefolkningen vil få mer innflytelse over forvaltning av utmark - kanskje særlig i det området som i dag betegnes som statens grunn i Nordland og Troms. Gauslaa tror utvalget for øvrig vil følge samme modell som i Finnmark, der det nå er opprettet en ekspertkommisjon som vurderer de enkelte krav om rettigheter, og en særdomstol som skal dømme. Samerettsutvalget har hentet frem mye historisk materiale om samers levesett rundt om i landet. Mye av historikken skal nå samles og offentliggjøres.

Samer på Dovre.

- Det ble sist sommer funnet samiske tufter fra 1200-tallet i Dovre, sier lokalhistoriker Sverre Fjellheim i Snåsa. Han har levert en historisk delutredning til Samerettsutvalget og mener å kunne bevise at samene i gammel tid disponerte langt større områder enn i dag. - Det var samisk bosetning langt sør i Østerdalen. Men mye ble forandret da staten på slutten av 1800 tallet satte den sørligste grensen for samisk reindrift ved Femunden. Samer ble da assimilert i det norske samfunn, sier Fjellheim.Han mener samerettsutvalget fører til et løft for den samiske identitet over hele landet. - Oppmerksomheten fører til en økende bevisstgjøring. Et eksempel er at stadig flere nå vil lære seg sørsamisk, et språk som var i ferd med å dø ut, sier Sverre Fjellheim.

- På tide.

President Aili Keskitalo i Sametinget mener det er på tide at de samiske rettighetsspørsmål nå klargjøres. Hun er glad for at utvalget nå nærmer seg en innstilling. - Vi har kommet et godt stykke på vei i Finnmark, mens resten av landet henger etter, sier hun.Keskitalo forventer at medlemmene i utvalget er lydhøre for de siste utviklingene internasjonalt innen urfolks rettigheter.- Rettigheter kan også føre til økt samisk identitet. Utvalgets arbeid er verdifullt for de mange som ikke vedkjenner seg sine samiske røtter. Husk at det er mange måter å være same på. Det er samer i byene og det er samer som ikke kan samisk, sier Aili Keskitalo.Direktør Magne Ove Varsi i Kompetansesenteret for urfolks rettigheter mener bygder og befolkningsgrupper i Norge nå kan få muligheter de aldri har trodd var mulig. - Samerettsutvalget gjør et utrolig viktig arbeid. Det vil bli mer lokal styring over utmarken, og man bruker urfolks internasjonale rettigheter til å gi lokalsamfunn innflytelse, sier han.Varsi håper at stigmatiseringen av samer nå kan ta slutt, og at flere også sør i landet kan være stolte over sine samiske røtter.